Det frodige grønne strekker seg opp mot det himmelblå. Regn veksler med sol. Enkle hus veksler med sirlig dekorerte templer. Syrlig fjelluft veksler med stram fjøslukt. Her respekteres alt liv – ingen dyr drepes. Dyrene vandrer rundt blant folk som frender i ånd og kropp.
Vårt prosjekt var å sykle to uker gjennom Bhutans natur og kultur. Og landet omfavnet våre forventninger med kjærlig varme.
Bhutan er kjent for sitt begrep ”gross national happiness”. De er eneste land som er ”karbon nøytralt”, og er fast bestemt på å forbli karbon nøytralt. Vannkraft er deres viktigste eksport. Sytti prosent av landet er erklært vernet naturpark. De teller bare 700 000 innbyggere, i en krok av Himalaya mellom Nepal, Tibet og India. Ingen mennesker har vært over 5000 moh. i Bhutan, for det er åndenes enemerker. Men vi syklet over pass på opptil 4000 moh., som ga oss nok åndenød!
Bhutan er rikt, men også fattig, vevd inn i samme vev. Her leves og jobbes det hardt. ”Hard work is mans best medicine” – leser vi fra sykkelstyret. Fattigdommen forsøker de å takle på to plan – leve i den med verdighet og komme seg ut av den. De henter krefter fra både dyktighet og karma, den positive tenkning; og de beskytter sin kultur. Men de åpner seg samtidig med dristighet mot verden, som en lotusblomst om dagen, sier de – kongedømme, fri presse, likeverd, parlament i kombinasjon med øvrighetsdisiplin og buddhistisk respekt. Bhutan har gratis offentlig skole og helsevesen – som er bedre enn forventet. Men de har også et medisinsk alkoholproblem. Landet er som en forunderlig mosaikk av kapitalisme, maoisme og buddhisme.
Langs veien leser vi stadig nye slagord: respect: give it, to get it. – Alert today, alive tomorrow. – Reading without reflection is like eating without digesting.
På veien tilbake landet vi i New Delhi – en overbefolket maurtue med kaos og skitt. Og vel hjemme ble vi møtt av det norske provinsielle, som i ”dagsnytt 18” der de diskuterte om brudepar bør få kysse hverandre ved alteret.
Jeg innser at vi i vesten snart bør ta en skikkelig pust i bakken. Vi kan lære mer av Bhutan enn de kan lære av oss. Den ikke-religiøse side av buddhismen har i Bhutan en ekthet langt utover vestlige kopier som mindfullness og meditasjon.
Hør også Bhutans statsminister på TED-talks: