Dikt av Lasse Efskind– samle 2018-20-22
1
Trekk pusten dypt i Afrika …
- Take a deep breath in Africa –
Kjenn lukten i Afrika – lukten av Afrika –
Kjenn en syrlig eim – the smell of Africa …
Den syrlige eimen
er også i tarmene
tømmer seg begjærlig
ber ikke om diskresjon.
Gjennom håndtrykk og smil
blandes bakterier med gode ønsker.
Så … trekk pusten dypt i Afrika …
- Take a deep breath in Africa –
et helt kontinent
en mørk sjaman
åndes inn i et eneste drag.
Take a deep breath in Africa
a hole continent
a dark shaman
inhales to your lungs and mind.
Take a deep breath
a deep deep breath for Africa
- Take a deep breath for Africa –
2
Vi var mot kjærka
men ble for kvinnelige prester
Vi var nesten pasifister
men ble for et fargerikt forsvar
Vi var for demokratiet selvsagt
men støtter diktaturer
som er såkalt på vår side
Vi var mot all angrepskrig
men lar bombene falle
der det vitterlig trengs
Vi var mot all korrupsjon
men omsetter oljen i pengemakt
Vi var for likeverd
men lar gladelig makta rå
Vi var en gang idealister
nå er vi realister
- You are a dreamer –
3
Mørke rygger
Afrika kommer
Afrika kommer etter
etter oss kommer Afrika
four-wheel drive
four-wheel drive
- on four-wheel drive-
Forlatt i mørket
noen skriker
noen hører …
forlatt
four-wheel drive
forlatt langs veien i mørket
sees en krum rygg
en umerkelig skygge
et liv
en slukket lengsel.
Men – Afrika kommer
Afrika kommer etter
etter oss kommer Afrika
four-wheel drive
- on four-wheel drive-
Bak rattet
tilbake fra en god middag
tilbake fra et godt liv … oss …
det flimrer rygger
gjennom lyskjeglen
det flimrer glimt
av skjebner
skikkelser mot veien
liv i grøftekanten.
Four-wheel drive
four-wheel drive
- on four-wheel drive-
Dette er et Afrika
gjennom femhundre år
av kolonialisme
skrevet med sine historier
på hver mørk rygg
four-wheel drive
four-wheel drive
skrevet på hver mørk rygg
og fortalt idet lyset treffer dem
og forløst idet
vi en gang vil treffes av
våre handlingers
innerste konsekvenser
… deres innerste konsekvenser …
for – Afrika kommer
Afrika kommer etter
etter oss kommer Afrika
on … four-wheel drive
on four-wheel drive
- on four-wheel drive-
4
Alle trenger kjærlighet
særlig de som ikke
fortjener det.
Hun sitter på en plaststol
til det skjærer seg sår
i lårene
stumper røyken
hoster litt og ler
Alle trenger kjærlighet
særlig de som ikke
fortjener det.
Han kjører og kjører
en bil fra A til B
ja hele alfabetet
rundt og rundt
det har blitt
hans lidenskap
Alle trenger kjærlighet
særlig de som ikke
fortjener det.
Han ligger i sin seng
og ser på klistrestjernene
i taket
Det er lenge siden
barneøyne så
lenge siden naken nærhet
den gang, han ville ikke se
Alle trenger kjærlighet
særlig de som ikke
fortjener det.
Han var nok en lurendreier
det sies, et skikkelig pakk
med pipe og paragrafer.
Han sølte bort andres penger
satt ensom i stolen og drakk
men … alle trenger kjærlighet
… til slutt … særlig de som ikke
fortjener det
Husk det …
Han søker sin far
som er uten en grav
Han har et minne forstenet
Han vet hvem han var
Det er et vanskelig svar
med forsoning og hat forenet
men …
alle trenger kjærlighet
særlig de som ikke
fortjener det.
Det var mobber han var
Den sterkeste gutten i gjengen
Med svingslag til svar
Men da viruset traff
Kranglet mor, kranglet far
Vi hørte- han vetet i sengen
Han skar seg til blods
Så fikk han sin straff
Men Også slike trenger kjærlighet
Alle trenger kjærlighet
Særlig de som ikke fortjener det
Se, der sitter de på rekke
i vårt statelige fly
de vil vår godhet vekke
gjøre sin sharia ny
men med turban og burka
ser jeg … den slue skurka
men alle trenger kjærlighet
særlig disse som ikke fortjener det
5
Doble liv
Det er tørketid
der alt kan brennes
men vann er livets heksehånd …
- but everything may burn in Africa –
Det lister seg av tanker
gjennom gresset
som lekne barn
som en leopard på rov.
Det leves doble liv
i skjulte dimensjoner.
Det gjemmes håp
i slit og savn.
Men det er mørketid
der alt kan brennes.
- everything may burn –
Slik hviler verden
brunsvidd, bar.
Den rake afrikaner tror
at alt er styrt av ånd,
han er den lille brikken.
Tanker, dimensjoner, slit
er magisk manet, handlingslenket.
Frihet er for ham en illusjon,
for det er tørketid
der alt kan brennes
men vann er livets heksehånd …
everything may burn
Derfor, den innvidde afrikaner vet
at samtidig er han mer enn brikken,
han er barnet, han er leoparden.
For magi er spirer, doble liv og doble bånd,
som vokser fram i troperegnet
– vann er livets heksehånd –
er livets vann i troperegnet.
In Africa, we all have learned
that everything may burn
but water´s the witchcrafts hand
protects the code of life in man …
everything may burn and burn in Africa
6
Afrika barnesang
Alle dyrene i Afrika
sang jeg i som liten
Alle menneskene i Afrika
de vil synge de må slite
– singing my hope for Africa
Negergutt med gyllen krukke
på min mormors kaffeskrin
Barføtte som selger skjorter
den er billig, den er fin
– my hope for Africa
Alle pengene i Afrika
Alle håpene i Afrika
engang skal de løfte blikket
snart vil noen si ifra.
– my hope for Africa-
– I hope that Africa, some day Africa …
7
Plutselig
Plutselig skjønner jeg
vi er på gal side
støtter feil part
i det store spillet
Plutselig skjønner jeg
vi ruster opp
våre våpen
og i vårt indre
Plutselig skjønner jeg
at både du og jeg
er manipulerte
eier ikke våre meninger
Plutselig skjønner jeg
at vi trenger mot
trenger motkraft
får motbør
8
Det er så mye som ikke sies
om forhold, om par
Sex er ennå innsvøpt
i ord og piller
Får hun orgasme?
Går han av for tidlig?
Du spør ikke slik
spør bare – dere har det vel bra?
Snakker dere ut sammen,
felles interesser?
Jeg lukker øynene
og tenker på de knull
jeg ikke for noe ville unnvært
der hun kom som en slagbølge
og de nettene vi lå inni hverandre
til lyse morgen
Alt dette som ikke sies
knapt nok tør jeg skrive det ned
Men herregud, skapelsens lyst
er lagt i oss
så la det leve, la det sies
Men herregud, skapelsens lyst
er lagt i oss
så la det leve, la det sies.
9
Jeg tror på
Jeg tror på det hellige alminnelige folkevett
på fedrelandets forening
med hele kloden
Jeg tror på den enkle alminnelige aksept
for at vi er forskjellige
men likeverdige
Jeg tror på det gode og det onde i alle
og kan ikke fri meg fra
å bekjempe både
utbytting og kynisme
Jeg tror at det grenseløse
likevel har en grense
at alt som vil leve må åpne
sine vinduer mot verden
at alt som vil lyse
må selv tenne sitt lys og løfte det
Jeg tror at en satan
skjuler seg i formynderstaten
men at vår kamp for frihet
sakte vil forvitre paragrafene
Ja, jeg tror at den iboende varme
tilslutt vil mykne stivnete strukturer
Jeg tror at
det teknologiske menneske
kan temme økologiske trusler
og vil trå det neste trinn
helt fram til en trinnløs framtid
Jeg tror at
dialektikkens gitarer vil lyde
til tonene av Yin og Yang
vil få oss til å danse
så lenge musikken kan spille
i-men i-men …
10
Det blir ikke lett
Nå må du roe deg ned
jada jeg ser hva som skjer
åpner aviser, internett, TV
tror du ikke jeg ser det
Ser mulighetenes smutthull
som musa i skapet
Men musefella er spent
så nå må du roe deg ned
det er lett å tape
Nå må vi ta oss sammen
sjekke den nyeste app
Virkelighetene vokser
snart smeller snipp og snapp
Snart er hjernen og online nett
koplet sammen til et fett
Vi må virkelig ta oss samme
jeg sier, det blir ikke lett
RESTEN – som er det meste …
(Lyset i Afrika
lyver deg rett opp i fjeset
og forteller sannheten
Det angriper oss
fra alle sine soler
for)
solen i Afrika
inviterer oss alle
til sine storslagne seremonier
samler sine gaver på skyene
- samler sine gaver på skyene …vann
samler sine gaver i skyene
- The spirit of Africa –
… øser ut sine krefter fra senit
og varmer sansenes solpanel
som gir energi til vår sjel
Solen
er i nakne føtter mot tørr sand
er i barn som ler når de ville gråte
- samler sine gaver på skyene …
Sammen i lyset i Afrika
holder vi hverandres hender
Folk .. i Afrika … står sammen og lyser
uten annen lønn enn livet
Strålene er også fra mobilene deres
båret av selv de helt barføtte
Ingen lomme er for hullete
for å ha en smart-telefon i Afrika
og bak den usleste er den edleste
- solen samler sine gaver i skyene …
- The spirit of Africa –
selv i mørket i Afrika
kommer lys fra alles øyner
som små lykter
og deres spor mellom stjernene
skjærer ut en distanse i rommet
som lyset fra en fjern erindring
fra den gang menneske ble menneske
- homo sapiens sapiens …
Fra den gang og helt til nå
er det spor, er en tynn tråd av tro
er en ildstreng gjennom
lag på lag av magi
Drømmene er dypere i Afrika
- drømmene er dypere i Afrika …
- the dreams go deep in Africa –
og nettene gir mer søvn
som var de iblandet mørk materie
Dyrearter gjemt i våre gener
lister seg gjennom tankenes bakgård
om nettene
løfter på tidens tak
slipper fri fangete dimensjoner
- for drømmene er dypere i Afrika …
- the dreams go deep in Africa –
Drømmene er dypere og lyset er lettere
lyset i Afrika
lar seg derfor ikke måle
med annet enn øyeblikket
som åpner seg utover og innover
i universer bare skilt av
våre pupillers blanke bladglass
- drømmene er dypere i Afrika …
og drømmene søker mot lys
bli lys, og det ble liv …
med solvind fra rommets hav
- drømmene går til dypet i Afrika
til dypet …
- the dreams go deep in Africa –
In the darkness of Africa
dreams run deeper
as were they mixed with dark matter
and they lift up the roof of time
to set free all dwelling dimensions
Even in the dark night of Africa
millions of minds and eyes
light up as small candles
facing the stars
binding together distant memories
of when man became mankind
Dreaming then takes you
deeper and deeper down
to a new sunshine,
to the spirit of Africa
the spirit of Africa
- the dreams go deeper and deeper in Africa –
- the dreams are deep in Africa –
- deeper and deeper and deeper … –
**
Is that all there is
det er ild
det er røyk
det er aske
Is that all there is
det er morgen
det er dag
det er natt
det er kjærlighet
hat og
forakt
Is that all there is
Yes
**
Hva trigger eksistens
viljen til å være
hva demper min potens
hva øker livsbegjæret?
Livet spiller sitt teater
det er savn og elskov
det er scener som jeg hater
Jeg tenker – takk og lov
jeg kom jeg applauderer jeg forlate
**
Folket faller til ro med solen i Afrika
- we are living by the sun in Africa –
mens rastløse lys som ildfluer
surrer fram og tilbake
Det er billyktene, er tegnet på
den aldri hvilende vestlige teknologi
trengt inn i alles tanker
en symbiose både sur og søt.
- we are living by the sun-
Men enn så lenge
er de rakryggete bak rattet
i mørket gjennom natten
og når solen igjen stiger
smelter alt i sammen
til et sydende hav av liv
av rop og latter.
- we are living by the sun in Africa–
**
I en stille tidlig time
som denne
blir sinnet gjennomskinnelig
som av gammelt glass
I denne stille timen
er livets partnerskap
med landskapet
perfekt
Det løftes på vinden
og morgenlyset leder lyst
Alle lyder også lytter
til hjertets motorslag
er den trauste gamle
stempelmaskinen
med mening, minner
bare min.
I denne morgentimen
toner alle lyder
både utenfra og innenfra
taler til meg
visker, men vil
ta meg med videre
insiterer, ivrer … videre
Må jeg? Ja ja …
**
The path to enlightenment starts/ by putting my head in my heart/ The united universe of my brain and blood is giving/ the energy making all for me living/ The enlightenment of being alive, thou small/ holds in its hand the path from nothing to all.
**
Dikt inspirert av Karin Boye:
Visst gjør det vondt
når tiden tetner
som tunge skyer
over ditt liv
Visst gjør det vondt
når stormene starter
og regnet strømmer
men ved sol skal det spire
Visst gjør det godt
hvis det på nytt vil vokse
hvis varmen igjen
trenger inn i ditt liv
**
Fuglene setter seg på telefonlinjen/ tett sammen/ vi kommuniserer imaginært med hverandre/ men kan merke klørnes tak rundt ordene/ av en livsform vi har forlatt/
Fugler flyr i V-form høyt på himmelen/ Våre smarttelefoner smelter setninger om/ til vinger/ De vil følge fuglene/ i vår årsak og virknings verden/ til det går tomt for strøm/
Fuglene legger seg til rette i redet/ ruger varmt på framtiden/ som sakte folder ut sin eksistens/ Vi lukker døren og senker skuldrene/ lar barna fritt blande fantasi og fakta/ til sin egen framtid/ ennå skjult bak skjøre skall.
**
Kroppen er så tung/ kunsten griper med begge hendene/ men knekker ryggen/ Tyngdekraften er doblet/ alle terningkast blir en/ alt slipper – faller – mørkner – mister mening/ I min sjels solformørkelse/ ser jeg månens bakside/ blodrød.
**
Da mennesket reiste seg på to
hjertets puls, fingrenes fine følelse
fant framtiden
Befridd løp vi stadig mer oppreist,
tok til slutt begjærlig det hele
Kroppens landskap lar meg aldri hvile
Vil du vandre med meg?
Løpe, klatre, sitte i solen,
søke ly for regnet …
De fjerne tordenskrall, mørket
skrider mot vinden, mot oss,
stadig nærmere
Jeg skriver dette på huden din,
din kropps landskap
men jeg vil lenger
nå til deg helt inn
ta begjærlig det hele
Jeg skriver på huden din/ men jeg vil nå deg/ komme helt inn.
**
- Life is a catch and release/ it´s a storm and calm breeze/ Love is a living thing/ it may cry and sing.
- Different ages and different soles/ gives to my life a leisure/ Can it be captured as a hole/ in the art of my pleasure?
- If you kill it you have to eat/ but I am not hungry now/ My ambition in life meet/ my brain and stomachs love.
- Killing an apple or animal/ makes no big difference I think/ All living are honoured a life/ but facing digestion to stink.
- to be on the spot/ he was not/ To be in life/ that was his wife.
**
Som et skrudd Snapchat foto
vil jeg ha deg, så
øyeblikket etter er du slettet
Mitt utgangspunkt er meg:
jeg er på min vei
Likevel, det er – du og jeg
til noe ikke rimer mer
rart det der med ord og liv:
let for begge etter håpet
mellom linjene
etter livslyst mellom linjene
av våre handlinger
Som et skrudd Snapchat foto
vil jeg ha deg, så er du slettet
snip … snap … snap …
**
Hvem eier jorden?
Bakterier overgår oss i antall og år
Vi trenger dem,
dreper og blir drept av dem
Selv maurene veier samlet
to ganger vår vekt
Så, hvem eier jorden?
Våre nyttedyrs biomasse
overgår oss alle
De er en eksistensiell seier
større enn vår
men vi mater dem,
dreper og spiser dem
Så hvem eier jorden?
Skal vi i stedet tvinge tankene
inn på samspillets spor, symbiosene
se helhet med harmoni og kamp
der ingen alene eier jorden
Likevel, eller derfor,
vær glad i dine lyster
for de er ditt eneste lys,
er sansen for å se
viljens vei gjennom
den biologiske blindhet
Så sannelig, se,
jeg eier likevel jorden, og du
Den kom overraskende,
du og jeg eier jorden!
Vi må stå til ansvar overfor oss selv
… it’s a hard rain falling …
Hvem eier Jorden – du og jeg!
… it’s a hard rain falling …
**
Ville det være bedre å ikke leve?
Slapp av, du skal snart få prøve det
etter et lite rapp til av tidens pisk
Lidelse og nytelse
overlapper hverandre
med ironiske smil i oss alle, kjenn etter
gledens ettersmak i nytelse
er næret av lidelse
Ville det være bedre å slippe alt dette?
Slapp av, du skal snart få prøve det
etter et lite rapp til av tidens pisk
**
Transcendens
Jeg sprer mine tanker ut
som et sammensatt pulver
til min livseliksir
Og sannelig, det meste
løser seg opp i virkeligheten
men noen korn blir liggende
uoppløselige, sorte og røde
Jeg legger dem på tungen
De smaker søtt, men
andre bittert eller surt
og under det hele
begynner livet å skjelve
som i rus
jeg sprer mine tanker ut
min livseliksir min rus
**
Ala Jan Erik Vold og kulturuke
Forfatterforeningen – fattforforgreningen – forefatteningen – enigfåttmeningen – fataliseringen – forflinksteningen – fikkfarkenanledningen – faentameningen – filmalfattaseringen – Forfatterforeningen.
koronakarantene – kankovidmene – kokoalenestene – karkantatene – komlagensene – kanikkekomalene – kanskjekovidbene – killkinamaomene – koronakarantene
Alt vi ser/ alt vi ikke ser/ alt vi er / alt vi ikke er/ alt vi tror/ ikke tror/ slik er vi/ strenger av eksistens/ spent ut av/ tidens testosteron/ tro meg/ det kribler av lyst/ tro meg/ det kribler av lyst/
(yeh yeh … pass opp … #metoo #mentoo)
**
Jeg har kjøpt meg en klokke/ som tikker motsatt vei/ Jeg skal si til meg selv/ du må gå motstrøms/ Jeg skal legge øret til jorden/ sanse tidens roterende toner/ gal vei/ selv jordens kjerne/ spinner motstrøms/ også jeg/ også jeg … motstrøms …
** siste variant:
@@
Jeg er mot strømmen
Jeg har kjøpt meg en klokke som tikker motsatt vei.
Jeg skal si til meg selv: du må gå motstrøms.
Jeg skal legge øret til jorden, sanse tidens roterende toner
… gal vei. Selv jordens kjerne spinner motstrøms,
som meg. Også jeg, også jeg … motstrøms …
Det er egentlig svært enkelt: eksistens.
Mitt åndedrag, min puls, mitt blikk, alt er blad av eksistens.
Men fra nå av er det sent. Fra i morgen er det for sent.
Hør … en høyttaler som sprer stillhet
En sti som gror igjen etter hvert skritt
En drikk som sprudler i tomme glass
En drøm som våkner og vil være virkelig
% Øksehogget innenfra som sårer
så jeg spytter blod %
The path to enlightenment starts
by putting my head in my heart
The united universe of my brain and blood,
is giving the energy, making all for me living.
% The enlightenment of being alive, thou small
holds in its hand the path from nothing to all. %
Derfor, – som et skrudd Snapchat foto
vil jeg ha deg,
øyeblikket etter er du slettet.
Du og jeg … med et håp mellom linjene?
Som et skrudd Snapchat foto
vil jeg ha deg, så er du slettet
snip … snap … snap …
Slik kan alt sammen sies … summeres …
Jeg har kjøpt meg en klokke
som tikker motsatt vei, jeg går motstrøms.
Har en høyttaler som sprer stillhet
Have seen the path to enlightenment of being alive.
Med et skrudd Snapchat foto fanger jeg deg
så er du slettet … så er vi slettet …
% snip … snap … snap … %
**
Har du smutthull/ så har du en frihet./ Har du ikke smutthull/ så har du ikke en frihet./ Har du smutthull/ så har du tyver/ har du ikke smutthull/ så har du ikke tyver./ Teknologi frigjør deg/ fra slit og savn/ Teknologi binder deg/ i fellesskapets favn./ Tro ikke du kan unnslippe/ dialektikken.
**
Som barn
fikk jeg eter narkose
skulle fjerne mandlene
måtte telle en to tre fire …
Forvirret våknet jeg med det samme
våknet idet jeg sloknet
mindre enn et øyeblikk
men det hadde gått en time
og mandlene var vekk
Som voksen
har jeg tenkt at dette
var å hilse på døden
tidløst og tomt
bare med den forskjell
å kunne lande til et langt liv
Avkledd tid er livet nakent
udefinert
som null i nevneren i en brøk
med et trylleslag uendelig
uforståelig uunngåelig
ett med evighet
**
Alt har to sider
smil og gråt
hjerne og hjerte
Med vår frihet kom
det gode, det onde
Sort og hvitt
skjuler alle farger
Det digitale rom
i 0 og 1 er alt.
Sett spillet i gang
flytt den sorte
så den hvite brikke
Money talks
People talks
Gravity talks
Mer komplisert er det ikke
*
Det er egentlig enkelt/ eksistens/ Mitt åndedrag/ min puls/ mitt blikk/ Alt er blad av eksistens.
Fra nå av er det sent
Fra i morgen er det for sent.
**
Pleier på St. Halvardshjemmet sykehjem.
Jeg er på jobb. Tidlig oppe, sent i seng, tungt tjente gryn, sengeskifte, smøre smørbrød, tømme bekken. For deg. I søvnen, i mørket, kan du føle, følge skygger, tenne et levende lys. Her ved sengen ler du mot meg, lufter dine lengsler. Det er ok. Du vil opp, og du trenger støtte i den lange korridoren, kanossagangen mot toalettet, hver morgen hver middag hver kveld. Det er ok at du er trett, ber meg holde ditt lys, kniper meg i armen. En gang løp du korridorene, jeg vet, og du besteg fjell, bød opp til dans. Du har fortalt. You were simply the best!
Nå går vi her sakte sammen, går mot strømmen, mot tiden, sanser minnene, de såre tankene. Visst er det verdig dette livet, visst kan du ennå tenne et lys. Du ser på meg spørrende. Forstår du ikke, finner du ikke fram sier du? Kommer du i virvel med ordene og meningen, sier du, de små og de store, stokket sammen.
Men det er ok. Nå tenner vi det levende lyset sammen. Jeg føler din smerte, ser at du skjelver med flammen. Lyset blafrer, brenner for barn av en verden som var. Stå på din rett du, til å leve livet helt ut. Helt ut, i likeverd. Stå på din rett til å tenne og brenne ditt lys, helt ned.
Og sekundet det slukker tennes det nye på nye på nye lys dypt her inne, som tyngebølger fra ditt livs sorte hull.
Som tyngebølger fra ditt livs sorte hull.
*
Dikt fra FMLN geriljaen i borgerkrigens El Salvador
Dessverre skjønner vi alle at krigens brutaliteter ennå er virkelighet. Er det i menneskets natur? Derfor er disse tre diktene fremdeles høyst aktuelle. De er fra min tid som geriljalege i borgerkrigens El Salvador sent på 1980-tallet. Og like viktig – hva fører freden etter krig til? Hvem og hva vinner freden? I El Salvador har freden blitt et sorgens kapittel. Hva med våre andre kriger og freder? Ingen suksesshistorie, så langt.
Første dikt er tankene til en compa som venter i regnskogen på kamp og sin mulighet. Compa er navn på en ElSalvadoriansk geriljasoldat.
Alle disse drypp av ingenting
hvit voks fra klar himmel
et smeltende intet
innsider og utsider
uten skiller
Du vet, det kommer et sekund
da alt skjer
Kampen er å vente, forberede
være forberedt
men ikke vite timen, dagen, året
bare prøve å tyde
runer av ild tegnet i natten
angrep, retrett, bakhold
Skarp og sort er stillheten
i lyden av innsekter som suger blod
Alt dette
til soluret plutselig kaster sin skygge
på ditt sekund
da du er den sterke, compa
Men natten smelter og drypper
sverter brukt tid over deg
trenger inn i porene
som en tjære av tvil
som sort emalje over din skam
muld over det som en gang
levde og løp fritt
som jord i din åpne munn
Hemisfærene, himlene i deg
det som var deg og din gud
har maur kringsatt
som sluknete stjerner
Tvilen roper:
du er ingen sol
kanskje ditt sekund aldri kommer
for det står ikke skrevet
er ingen gud, ingen happy end
er bare en mulighet, en av mange
et håp med hav på alle kanter
Sannelig sier jeg deg
i denne verden
der alt viser seg å være mulig
må du fortvile for å tro
og tro for å kunne leve
med det fortvilte
«Du må forme voksen
mens den er varm og myk
i ditt bilde
Revolucion o muerte!»
(Hemisfærnen … himlene … tvilen … troen … vente …. vente)
Dikt2: Dette er en compa jeg traff, pratat, lo og diskuterte med, levde i leiren med, så plutselig …
Compa Manuel:
Regnskogen og du, compa Manuel
stolte linjer trukket innover og oppover
stadig høyere, dypere og lengre
som ditt liv.
Det er Regntid.
Mektige Saiba, Amate, mango
palmer, sitron og sakate
Jakaranda med blå blomster
mandeltre med hvitrøde
og et teppe under av gule blomster
Som løvetenner lukker de seg
om dine mange skarpe blikk
((Det er en avmålte tid i alt
også i deg, compa Manuel,
det har blitt tørketid.
Ja, tørketid
Vinden stryker stadig sterkere
gjennom visnende gress og sakate
gjennom det viltre håret ditt
og demper de hardeste ordene
Dine furer mykner flyktig til et smil
mens gresset gulner og blir stivere.
Insekter, fugler, vind, vann
et hav av lyd og liv
med himmelen over
støttet til helvete under
Elementene))
Du lot alltid lufta gå fritt
i begge ender
spyttet, snakket ut, lo høyt
Edderkopper, flaggermus, gribb, maur
Mikroskopiske milliarder fortærer
det som ikke forsvarer seg
et lik blir aldri liggende lenge her
Sa du
Du hadde et hat og en kjærlighet
så grenseløs
Det fylte deg helt, mante til kamp
Om natten toner skogen som et sort orkester
og månen viser din geriljasti, compa
De drepte dine, tok ditt
Nå er det deres tur, sa du
Natten er sort og stille
de siste timene før lys
vargtimen …
Jeg fikk beskjed
Embuskado – bakholdsangrep
den knitrende lyden av maskingevær
et hvitt sekund.
Det er dugg på marken
våte blader, manna
blomster med lukkete kronblad
og du Manuel, ligger der
så stille … så stille
Dine kamerater sier: slik er krigen
Ved neste måltid er du på et vis glemt
men noen savner deg sårt
og i triumfens time
blir alle kollektivt husket
sier de
alle kollektivt husket
sier de …
men noen savner deg med hjertet.
Fugler skremmes opp fra trekronene
og fra det brunsvidde sakate-gresset
Det har blitt tørketid … fuglene skremmes
av nye skudd.
«De flyr høyt
som du, compa Manuel
stolte linjer trukket innover og oppover
stadig høyere, dypere og lengre
som ditt liv
som ditt liv Manuel»
(så stille … de siste timene før lys … lukkete kronblad … skudd … vingeslag … stadig høyere … dypere …)
Manuel og kjæreste
** Så er det en vanskelig side med krigen … barna … barnesoldatene … bro, bro brille …
Krigen tilhører også barna
Lister seg inn på dem mens de leker
står plutselig i døra om natta
kryper inn under det varme teppet
sammen med teddybjørnen
Krig tilhører også barna
I dag så jeg Morena gråte
Hun er compa, har vært tre år her ved fronten
er mor til to på fire og seks år
De bor hos en familie i San Salvador
faren var fagforeningsleder, drept.
I dag fikk hun et bilde av barna
«men de kjenner meg ikke lenger»
Jeg tar fram et krøllete brev fra lommen
«Du er så langt borte – suss og klem
vi savner deg pappa» … ja, også jeg.
Jeg ser bort på Morena
våre blikk filtres sammen i en felles tåre
«revolusjonen foran alt» sier hun
men våre blikk løfter oss og ler med barna
Paul på fem år, barbeint, skitten
dilter med hønsene og grisene i landsbyen
venter på sine krefter
født uten far sier han
Mor forteller at far ble drept i en demonstrasjon
da hun var fire måneder på vei med Paul.
Hus av leire og strå, jordgulv, javel
men plass til mange compa hver natt
Paul kjenner dem alt ved navn.
Jeg hører en av dem si til Paul
«du blir sikkert en revolusjonær»
Filipe er meksikansk lege
kom til fronten for fem år siden
Sandra, hans kjæreste, er femogtyve år, compa fra hun var 12
En søster ble forræder. Det snakkes ikke om.
De løfter datteren Sandrine høyt, tre år nå.
Vi hadde en gutt, sier de til meg
men for tre år siden, mens hun var gravid
kom en dag soldater til landsbyen.
De samlet alt folket foran kirken.
Barna ble jaget i en klynge.
En etter en ble de kastet i luften og skutt
For hvert skutt barn ropte de
«en kommunist mindre»
Gutten deres tok de opp i et helikopter
mens han skrek og sparket
Fra hundre meters høyde
slapp de han rett ned på folkemengden.
Den dagen ble hele landsbyen,
de gjenlevende, «kommunister».
Ikke et spørsmål om ideologi.
Flor er 12 år, har sort geriljauniform
Et maskingevær rekker henne fra topp til tå
Mamma bor i landsbyen rett ved, far er drept.
«Jeg har vært med i to trefninger» sier hun
Men når uniformen må vaskes
kler Flor seg i en lys lett kjole
fniser og spør meg om gotteri
Der har vi begge en svakhet.
Hver femte compa er under femten
De er i grupper kalt «columnas» – ryggrader
I går passerte en gruppe på tretti meg
en lang buktende rygg, klirrende våpen,
fast disiplin, taktfast trygg sang,
en lilleputt-hær av mørkkledde tapre barn.
Jeg vet det er galt, og for galt,
om et par år vil halvparten være drept.
«Krigen listet seg innpå dem mens de lekte
Sto plutselig i døra om natta
Krøp inn under det varme teppet
Krigen tilhører alle, også barna.»
Flor:
** noe helt annet :::
Skogen er grønn, havet er blått/ Dans ut, la skje og la leve/ Jeg ser på ditt kinn/ du har grått/ og pulsen min banker/ Kom inntil meg elskede/ så sletter vi stressete tanker/ så går vi der ingen har gått/ Skogen er grønn, havet er blått/
Engelsk variant:
The forest stand green, the ocean lies blue/ My love one/ lend your head to my shoulder/ don’t feel too much pride/ I see in your eyes/ that its true (you aren’t bolder)/ you have cried/ Come with me/ where no one has been/ and were thoughts are new/ The forest stand green, the ocean lies blue.
I am thinking of your eyes
They are the shining surface
of a beautiful mind
I am longing for your body
close to mine as well
thou I so alone here dwell
It is only one of your kind
The Africans meet life to fight
with a crystal-clear coloured mind
even giving dark matter light
The shame is on us acting blind
The Africans meet death
with spirits of power
Their ancestors love and sweat
guide them through timeless cower
**
Jeg vil ta bort alle fartsdumper
sette fri alle unødige kontorister
og se dem, som en sverm mot solen.
Jeg vil skjære hull i paragrafene
så all galle renner ut
til sklie for byråkratene.
Jeg vil vedta flyforbud
for de nye jagerflyene
slik at milliardene til dem
triller til våre veier og sykehus.
Jeg vil sitte i skyene
som en mild glad gud
og se landet gro grønt igjen.
Måtte dere alle
bli med i mine drømmer.
Ja måtte dere alle
bli med i mine drømmer
***
Fiskehandleren i Malawi:
Han kaster sitt garn i sjøen
det er ikke mye til fangst
små fisk etter fisk lagt langs veien
som små ord på rad.
Jeg så det,
en gatehund snuste
Fiskeren han fant pisken, og sa
Vekk med deg … vekk med deg
Ja jeg så det
en gatehund i Malawi i dag
den lusket med sultent blikk
Vekk med deg … vekk med deg
Slik bites vi begge
også jeg må leve på nåde
med det hat og de spark jeg fikk
han tenkte …
også jeg må leve på nåde
med det hat og de spark jeg fikk
**
Kaffedikt …
Litt mer kaffe takk
om morgenen
små slurker små smil
i et halvmørke
som sakte åpner dagen
glatter bort drømmene
Tiden brenner ennå
med svak flamme
En kopp til takk
av kruttsterk kaffe
før jeg væpnes
i min rustning av
digitale dragoner
vår tids våpen
Jeg er nå rede til
den kritthvite dagen
**
En høyttaler som sprer stillhet
En sti som gror igjen etter hvert skritt
En drikk som sprudler i tomme glass
En drøm som våkner
og vil være virkelig
Øksehogget innenfra som sårer
så jeg spytter blod
**
smått … men sant:
Diagnose er vår tids demon
Gener er livets gud
… fold fingrenerundt ditt flir.
*
Det er få tanker som kan repeteres
om og om igjen uten å slites
… men … omtanken kan
*
Framtiden
finner du i dagens mindretall
så vær ikke en av disse flertallsfrikerne
alltid i takt med tiden
og i utakt med framtiden.
Men hvilket mindretall?
Hei sveis …
da hadde det vært for lett!
@
HEL VED
Hel ved, hel ved
ta på den, kjenn tyngden
du og jeg, hel ved
jeg vil tenne på
men brenner det?
Symboler brenner ikke
Hva menes egentlig?
Symboler sløses bort
som tente fyrstikker i vinden
der flammene mister tak
Det blåser mye mellom oss
og bagateller slukker ilden
mens moralen ligger i stabel
som hel ved, hel ved
en trygghet, som banken
Ta på den, kjenn tyngden
Sannelig sier jeg, hel ved
Men vil den tenne
Vil den brenne, varme?
Jeg setter meg i et hjørne
Jeg fryser og ser syner
som pigen med svovelstikkene
Skal jeg ende som et eventyr
hevet til illusjonens himmel?
Nei helvete heller, helvete heller
det må da gå, du og jeg
med så mye hel ved sammen
Det skal ta fyr, flamme
Det skal varme
det varmer …
@
En sørgelig historie i alle fall …
Fall fra egen høyde
i medisin en standardfrase
ved brudd og skade
Som baby, opp og stå
så flink du er
men obs da, fall på fall
fra egen lille høyde
Som sportsmann med
seire og med tapte slag
med fall i siste sving
sklidd ut fra egen høyde
Som politiker, på barrikadene
Først rak, så rast ned
med knall og fall
fra vel så egen høyde
Som familiefar i vinden
et stødig samholdsideal
plutselig så skilsmisseklar
med fallos fritt
fra egen høyde
Som kunstner var og rar
med mange tegn og tanker
til han tipper over streken
falt fra egen høyde
på parnassets harde gulv
Som pleiepasient, tiden tærer
opp å stå, så flink du er
men obs da, fall på fall
hardt fra egen høyde
Det var nok brudd det der
@
I am thinking of your eyes
They are the shining surface
of a beautiful mind
I am longing for your body
close to mine as well
thou I so alone here dwell
It is only one of your kind
The Africans meet life to fight
with a crystal clear coloured mind
even giving dark matter light
The shame is on us acting blind
@
En metamorfose:
Er det som et dikt
at dette livet
dingler i en tynn trå
likevel så sterk
Er det som en drøm
dette blafrende syn
at når tråden ryker
faller jeg ut av tiden
uendelig mykt
Er det som en kraft
dette store kanskje
at min vilje til væren
kallet jeget, sjelen, karma
vil lyse lenger enn livet
@
Overlevelse måles ikke med lykke eller lidelse
Din største seier er eksistens
Ditt største ansvar er arten
@
Mission impossible
å folde hendene for frihet
å finne en himmelvei
Mission impossible
befale hjerte og hjerne
styre naturens gang
Mission impossible
rømme fra tidens fengsel
holde en lykke låst
Mission impossible
løfte seg opp etter luggen
skrive sitt liv i stein
@
På konsert i Lilongwe
på en lysestake
lusket et lite tusenben
rundt og rundt og rundt
Den forsto ikke dette med sirkel
da hjelper det ikke med tusen ben
hva med Sisyfos, oss?
Jeg løftet lyset
og blåste den bort til gresset
Sitter det en ånd og smiler?
Skal en gang våre gode gjerninger telles
så tar jeg denne med, sikkert
For det er ikke størrelsen som teller
eller …?
@ Dikt motstrøm
Jeg forstår godt Napoleon
at han gikk fram og tilbake
fram og tilbake
tenkte og tenkte og tenkte
Jeg kan være som en Gandhi
og sitte i lotus lenge, lenge
mens tankene løper
løper og løper og løper
Jeg kan høre en ny Hitler
tale om dagens ideer, med IS
til det går troll i ord
det sies, går troll i ord
@
Kan vi leve av bare
å besøke hverandre
klippe håret på hverandre
helbrede hverandre …
Eksperter sier det slik-
servicenæringene øker
teknologien tar over
arbeid blir lettere og lettere
tilslutt svever vi alle i skyene.
Hvor ble det egentlig av
tyngdekraften mon tro …
@
Dikt motstrøm skjønnhet
In my stage of living
the beauty of being
shines out from everything
that I am seeing
lifts up injustice to forgiving
Hopefully- peace it will bring
@
Ski dikt:
Kaja Anne Roar Siri Hans Ingar og Lasse
på vårbløte ski
det er vi -det er vi -det er vi
noen vil stresse, ande tasse
But we all see
the beauty of being
in nature and skiing
@
Alle bøker, all kunst, all musikk
Alle musikere og kunstnere
Ord, bilder, noter
Lyd over lyd, bilde over bilde
Stadig bedre, mer innbydende
Dypere og høyere
Mer kritisk, mer ukritisk kritisk
Mer fri men fucked up.
Til det tar pusten, tar motet, tar ordet
Hva er egentlig mening med alt
Med å være bedre eller verre,
flinkere, få til
men jeg og du være den ukjente
være den der det ikke ble raportasje
etterpå om den ukjente som ble kjent
men er jevnet med jorden
er skjult av tiden, trett, forvirret
til taushet uten tid
@
Makta løfter fram sin viten
og den gripes glad
av dem som tror de vet
dem vi kaller åndseliten.
Men å vite at man intet vet
er gangbar sikker sannhet
i fra før, til nå, til evighet
Likefullt det lages bud
manes all slags djevel
allslags gud.
Gamle løgner går igjen
i dagens mørkemenn.
Bare lyset løfter opp vår verden
til et sansbart hele
Å være liv i tid og rom
å danse ut og sanse
er dypest sett den tro
vi alle dømmes til å dele.
@
Dikt til sykkelvåren
Vi sykler for miljøet
og for hjertet,
Det er vår i lufta
en kamp på liv og død
der latsabbene soler seg
snart er de spist
små krek lokket til liv
den første sommerfugl
forgjeves flakkende
Vi sykler for miljøet
og for hjertet,
ser langs veien i solen
i glimt et elskende par
en mann seget om
ivrige bilister som kniver
om å nå først til ingenting
akkurat som oss
Vi sykler fra alle de
som må pleier sine gamle
eller lester til eksamen alene
bak nedrullete sanser
alle de i stjernekamp
for å bli hørt og sett
Vi sykler for å sanse
sosiale stråler fra øye til øye
øksehogget som glapp
gleden som en uventet varme
gjennom kald vårluft
latteren fra det første løvet
som en lysegrønn tynn livstro
Vi tråkker på for miljøet
Førstemann opp bakken
ta meg faen, selv det
selv det er på liv og død
på liv og død.
@
Jeg vil ikke være en gammel mann
Jeg vil tenne de unges hjerter
og jeg vet det går an
Jeg vil ikke være en moralist
men bryte grenser, gi glede
Jeg vet det vil gå til sist
Jeg vil ikke stoppe tidens gang
med tro eller tungetale
men synge min egen svanesang
Jeg vil ikke ende som bitteliten
der alder og ungdom møtes
bedre å lande tilfreds men sliten
@
jeg vil ha deg
og jeg vet det går
jeg så ditt glimt i øyet
da du åpnet dine lår
jeg vil ha deg
og vet du er så god
vi vil favne verden
men også elske, være tro
jeg vil ha deg
tett inntil naken hud
jeg ser du tenker, tviler
men må bli min brud
for jeg vil ha deg
etter fødsler, etter år
ja natten gnager, tviler
men jeg vet det går
jeg vil ha deg
over tidens fjell og blåner
våre sinn er kåte sammen
selv når kroppen gråner
@
Selvbilder
Jeg går gjennom bokhandlene
Det er så mye bra
uendelig med meninger
og titler, og tanker
Jeg går gjennom stormagasinene
alle markedsplassene
Det er så mye fint og finurlig
men finner jeg min greie?
Jeg går gjennom naturen
mektige fjell, skoger, hav
og åpner sansene helt, men
hamrer ikke gudene hardt
på mitt lille liv!
Jeg går inn i mine tanker
for tør jeg lenger trå i alt dette
tør jeg ha min mening
tør jeg by fram bare meg
i denne megamengden?
@
et lite dikt:
Tenk å kunne ligge
så rolig og så lenge
og ta imot himmelens tårer
i sin øyekrok
Da må man nok være
en viking av stein
@
Dikt under og etter Cuba juli 19:
Art is life and life is art, living strong and living high, always longing that your heart stops its beating asking WHY.
We aimed to see a lot of the Cuban countryside and people from our tint bikes. Today we started easy riding, but it soon became increasing warm, then hot, then stopping, walking a botanic garden, facing natures beaty site, then biking more to San Diego, what a fight!
@
Kan jeg forsvare for meg mitt hele liv, det som er i mørket og det som er i lyset, det som er i skjul og det i det åpne. Det veies på ulike vekter, det veies mot tro, mot viten, mot tvil.
@
Det er ikke mye å gjøre med
for vår sykling på Cuba er over
Alt det store, lille, det stygge, vakre å se
sitter dypt i min hjerne, jeg lover.
Nå begynner bearbeidelsens tid
som en åndelig kraft og fordøyelse
Jeg samler og setter i sammen med flid
politikken, folket, sorg og fornøyelse.
Denne indre sjelsatte mosaikken
Må vi dele med resten av våre liv.
Så ta imot både rosen og kritikken
for Cuba ble kunst, ikke ferie tidsfordriv.
The people of Cuba
follow the path of Fidel
a path that is stoned and steep
but still pointing a promising way.
So, they struggle, dance and dream
they face the world each day
with sun and rain, they smile and laugh and entertain, but much like the crying clown.
We westerners still in better shape
also meet life with fights that never ends,
in battles and barricades for rights
in the magic of markets for making.
And, we are all
facing the money conquistadors
that takes more and more and more.
In art style but not for bread we say:
less is more, less is more …
Indeed, in the long march for life
in the daily battle for bread
we all are comrades in arms.
In the long march for life
we all are comrades in arms.
@
Bak min elskede Kaja
ligger jeg trygt på hjul
… Hun vil dra
Selv i sidevind slakker hun ikke
og i bakkene siger hun fra.
@
Å fange tilværelsens mening/ inn i et lite grukk/ er som å stjele et smil/ før hun gjør det om til et sukk.
@
Etter Cuba:
En regnværsmorgen på fjellet
… skikkelig ruskevær
Dette er også en dag i livet
grip den med kraft og begjær.
Følelser og fornuft
Fornuft styrt av følelser
Følelser styrt av fornuft
Hvilke følelser?
Hvilken fornuft?
Jeg vil tenke etter
og helst gå foran.
Det er lett å gi seg
Lidelse er kommet for å bli
Ulikhet er kommet for å bli
Så du og jeg må bane vei
og kjempe, vite … hvor står vi?
*
Hvis jeg retter ryggen
strekker skuldrene
puster dypt inn
så strammer ennå huden seg
om min kjempende kropp
i dens håpefulle reise
tilbake i tid …
@ Overtid:
DOMMEN
Tenk deg en dommer, han dømmer:
… du lever på overtid.
Tiden er alles trussel
Det er ikke alltid sommer
Du har kjølnet til invalid
HJERTET
Tenk deg en hjertets kriger, hun sier:
… du lever på overtid.
Din elskede svinner og svinner
mens ditt blod banker hett og higer
vil til kamp og strid.
PISTOL
Tenk deg en våpenvokter, han befaler:
… du lever på overtid.
Din skjebne er skarpt i mitt sikte
Det blir ikke flere tokter
før du mister ditt liv.
FERGEMANNEN
Tenk, fergemannen er rede og trøster:
… du lever på overtid.
Alle begre er tomme
Dine lys er brent nede
så løsne fortøyningen du, og hiv!
@
Født i krig, det er jeg
Kanskje i forventning av fred
De første minner er av frykt
er smug og skygger
er en for stille stillhet
men også trygg på mors rygg
Vi ville velferdsstaten
ville et godt liv
ville bryte stillheten
Våre såkorn er alle sådd
Ser du om de gror
og hva er grøden?
@
There is no ghost
in the machine of mine
When it stops, it’s all done
and that’s fine.
*
It’s a tiny edge
between good and evil
between cruel and kind
Like a surgical blade
it cuts my sole and mind
But the blade holders hand, I know
is like flowers leaves and roots
that take its force from
high above and deep below.
**
Det var en gang Akers Mek
nå Aker Brygge
Det var Gamle Oslo
nå Bjørvika
med bygg over bygg
med stein på stein
og det skjeve tårn for kunsten
Jeg tenker … alt dette
skal bli veldig tungt å rive.
Vi konstruerer ubesvarlige spørsmål
for å håndtere besværlige sosiale settinger
Vi slipper tankens kontroll
for å kontrollere våre naboer
og vi holder ut livet
ved å narre alle og oss selv.
Det eneste eksistensielle under
er at noe er
og i forlengelsen av det
at jeg er
Men på den annen side
ville ikke ingen væren
vært det perfekte uoppdagete under …
I valget mellom to undre
velger jeg å være
velger jeg at noe er
Det er så lett å velge
for jeg har ikke noe valg
**
Hvor blir det av gutta?
Bente pleier min bestefar
Lise er lærer for min sønn
Selv for selvmord: bare jentenett
Hvor ble det av gutta?
Jo, de spiller Intendo wargames
sitter i sofaen og kriger
de faller og fighter i Syria
for og imot IS eller Tyrkia
selv Satan og Gud fortoner seg
mer og mer feminine
så, hvor ble det av gutta?
De sparker ballen hardere
og de løper fortere
de kruser kjekt bak rattet
til Kari politi står klar
med pekefinger kamera og prikker
Hva er det med disse gutta …
vis dem skriften på veggen
gnag og elt dem til myke menn
**
How can I prove that I love you
threw light, darkness, ambiguity
How can I know I reach you
through this hard heartless fight
I looked at myself from all sides now
from glamour and a grim smile site
From far above and deep below
From morning glow to endless night
*
Above all this
your shining eyes
gives me
the hunger for
to be
to look at you
is
getting vice
but how
can I concur you
to see
what i feel
for sure
**
Dikt med armering:
It’s a tiny edge
between good and evil
between cruel and kind
Like a surgical blade
it cuts my sole and mind
But the blade holders’ hand, I know
is like flowers leaves and roots
that take its force from
high above and deep below.
**
Født i krig, det er jeg
Kanskje i forventning om fred
De første minner er av frykt
er smug og skygger
en for stille stillhet
men også trygg på mors rygg
Vi ville velferdsstaten
ville et godt liv
ville bryte stillheten
Våre såkorn er alle sådd
Ser du om de gror
og hva er grøden?
@
There is no ghost
in the machine of mine
When it stops, it’s all done
and that’s fine.
**
Kan jeg forsvare for meg mitt hele liv
både det som er i mørket og er i lyset
det som er i skjul og i det åpne.
Det veies på ulike vekter
veies mot tro, mot viten, mot tvil.
**
Mission impossible:
å folde hendene for frihet
å finne en himmelvei
Mission impossible:
befale hjerte og hjerne
styre naturens gang
Mission impossible:
rømme fra tidens fengsel
holde en lykke låst
Mission impossible:
løfte seg opp etter luggen
skrive sitt liv i stein
**
En høyttaler som sprer stillhet
En sti som gror igjen etter hvert skritt
En drikk som sprudler i tomme glass
En drøm som våkner
og vil være virkelig
Øksehogget innenfra som sårer
så jeg spytter blod
**
Alt har to sider
smil og gråt
hjerne og hjerte
Med vår frihet kom
det gode, det onde
Sort og hvitt
skjuler alle farger
Det digitale rom
i 0 og 1 er alt.
Sett spillet i gang
flytt den sorte
så den hvite brikke
Money talks
People talks
Gravity talks
Mer komplisert er det ikke
**
Ikke
vet jeg men innesnødde troll
inspirerer meg til å ta tak
i tilværelsen
med hele historiens tyngde.
Vi henter vår energi innenfra
som planetene henter sin sjel
fra fusjonslyset.
Jeg er en motstrømmer
der fant jeg ordet …
Alt som er
er
eksistens er essens
er like selvfølgelig
selvinnlysende
innsiktsfullt
som … jeg tenker
altså er jeg.
**
Dikt motstrøm
Det holder ikke lenger å si
det er så mye mellom himmel og jord
så mye mellom fortid, nu og framtid
Det er ikke mer i det for meg
enn jeg legger i det
Mitt eksistensielle imperativ
er nuet, nakent, nyfødt
akkurat nå lever jeg.
Dikt 2020
Dikt – tror jeg
Det er alt den niende i første
totusenogtyve, tenk det
og uten et nytt dikt
Dagene kommer og går
om morgen med tynn isglass
knust av mitt blikk
om kvelden med små mosaikk
satt sammen til kunst
og om natta opplyst av
en kald klar fullmåne
I meg dannes det snøkrystaller
ennå ikke dalt ned til dikt
før en ny morgen, med tynn is
Tro meg, det er den tiende i første
uten et nytt dikt
men nå snør det tyngre
ord på ord fra mine tanker
I morgen skal jeg sette spor.
**
Forvirring
Har man årstider i Helvete?
Kanskje en stjernenatt
der det vakre er vondt
så det gjør godt
Tårene fryser på kinnet
Var det ikke varmt det skulle være
eller er det vinter også her
eller klimaendringer også her
til det kaldere
siden det blir varmere på jorden
eller, er jeg i Helvete?
**
Selvmord
Lurer du på hvorfor
så mange tar selvmord?
Se alle dem foran dataspillene
med mord på mord eller
konkurranse på konkurranse
I klasserommet, jag etter karakterer
kniving etter de beste relasjonene
I sosiale medier er vi selvhevdende
til livet ser oss i kortene
Lurer du på hvorfor
så mange tar selvmord?
På arbeidsplassene
peker pengene på deg og sier
flittighet gir fortjeneste
I idrett og mosjon er det prestasjon
både i den ytre og indre kamp
selv i Birken dopes det, er mannefall
Kan du lure på hvorfor
så mange tar selvmord?
Men i kunsten da, der, nei også der
er den sterkestes rett, rett og slett
Hva med ute i naturen, fåfengt
for der … survival of the fittest
Jeg lurer ikke lenger på hvorfor
så mange tar selvmord
Som for stor fart dreper i trafikken
dreper for hard konkurranse i livet
Kan du da forstå hvorfor
så mange tar selvmord?
Men vi kan ikke kjøre i null
kan ikke konkurrere i null
Jeg har egentlig ingen løsning
og vi er egentlig for mange
og vi kan ikke skylde på klima
Så det er ingenting å lure på
vi vil fortsatt ta selvmord
**
Hvorfor heier jeg på Norge?
Jeg finner ikke en eneste rasjonell grunn
i idretten, i politikken
og jeg heier da heller ikke på Norge
i idretten, i politikken
Men– heia Lyn!
**
Stundene alene
uten å være ensom
er som granitt
De forvitrer ikke
er grunnfjell
Jeg sitter og ser
utover landskapet
Tankene kommer mot meg
som brevduer
De lander forsiktig
i mitt sinn
Hva står det på deg
eller deg?
Har du vært fjernt
eller nært?
Det er både tunge og lette tegn
spor etter kjærlighet og konflikt
Stundene alene
uten å være ensom
samler tankene
åpner landskapet
for utsyn og innsyn
*
Jeg vil lytte til deg
men vil du lytte til meg?
Nei du kjenner ikke meg
og jeg kjenner ikke deg
men våre tanker virvler sammen
som dufter i frisk vind
molekyler på hvileløs leting
Derfor vil jeg lytte til deg
og du vil lytte til meg
trekke pusten dypt sammen
kjenne at vi kommer nære
jeg som surstoff i ditt blod
og du i mitt
Det strømmer en varme
fra nese helt ned til tær
**
Dikt 22.2.20: bokstavrimet
Stillhet er også musikk
Mørke er også lys
Glede har glans av sorg
I søvnen er sjelen våken
Slik stiller jeg meg ved stupet
og løftes på blikket
mot det som skal bli
Støy er også musikk
Viten er også tro
I flammene finnes
forklaringens ro
*
Stillhet er også musikk
Mørke er også lys
Glede har glans av sorg
I søvnen er sjelen våken
Slik stiller jeg meg ved stupet
og løftes på blikket
mot det som skal bli
Støy er også musikk
Viten er også tro
I flammene finnes
forklaringens ro
**
Troll i ord …
Love, that’s life
Vår kjærlighet er som trollet
det som alle frykter
men ingen egentlig ser
Vår kjærlighet sprekker i lyset
So, let’s do it in the dark
*
Lys er
eksistensens essens
det som i alle tider
har fått oss til å se
og til å lukke øynene
Lys er
det som oppløser
tid og rom
men samtidig skjuler seg
for vår ringe forstand
*
VIRUSVERS
Verden stopper opp
av noe vi ikke vet
ikke av virus egentlig
men av en angstpropp
som en viljesløshet
Egentlig,
om vi ikke hadde visst hva
ville alt gått som før
der de fleste lever bra
og noen eldre dør
Egentlig,
er det dette drastiske
miljøaktivistene ville
å være fantastiske
flinke CO2 sparende stille
**
Det er så mye som ikke sies/ om forhold, om par/
Sex er ennå innsvøpt/
i ord og piller/
Får hun orgasme?/ Går han av for tidlig?/
Du spør ikke slik/
spør bare – dere har det vel bra?/
Snakker dere ut sammen, felles interesser?/ Jeg lukker øynene/
og tenker på de knull/
jeg ikke for noe ville unnvært/
der hun kom som en slagbølge/
og de nettene vi lå inni hverandre/
til lyse morgen/
Alt dette som ikke sies/
knapt nok tør jeg skrive det ned/
Men herregud, skapelsens lyst er lagt i oss/ så la det leve, la det sies/
Men herregud, skapelsens lyst er lagt i oss/ så la det leve, la det sies.
*
Sitter du i åndelig karantene?
Når media mangler magemål
er sannhet det de vil stene
og væpne toleranse med stål
Refsere har nå en gyllen tid
for gapestokken står fremme
Vi gir ikke lenger grid
du må la deg temme
*
20.3.20: Dikt corona:
Brakkesyke brakkesyke
ta deg fram i cyberspace
Datamyke kattemyke
ta meg faen, ryk og reis
*
Vårherre sa- jeg ville bare tynne ut litt.
Dere har blitt for mange,
så bli ikke flere
Ekspertene sa- vi må isolere, isolere alle
Vårherre sa- da dreper dere mere
Ekspertene sa- steng grenser, steng all kontakt
Vårherre sa- nå er det dere, ikke jeg
som tar makt
Ekspertene sa- vi vil seire og stoppe
Vårherre sa- spørs det, det blir trangere
og trangere her oppe
**
Corona smitte:
La de små virus komme til meg
for de vet ikke hva skyld er
for de kjenner ikke livet
og jeg kjenner ikke døden
Slik står vi adskilt men sammen
som søyler i morgendagens slott
La de små virus komme til meg
for de vet ikke hva skyld er
Kom så går vi hele veien
gjennom geners ledd etter ledd
la oss ikke vente, ikke være redd
*
Her er dagens lille motstrøms rim fra meg:
Frykten
er det vi skal frykte
Fanatikere
får vi fra alle hold
Ta fatt i
de enkle fakta
så takler vi
stress og unngår vold
*
Innledning:
Livet døden sykdom sunnhet frihet ufrihet ro angst – det provoserer meg at i kriser vil de som roper på det hardeste det tøffeste det tyngste alltid slippe mest til – og tilsynelatende hviler de seg på fornuften– men jeg ser, fornuften er tatt som gissel. Fangete gladiatorer, gled dere til å gå løs på publikum.
*
Dikt Corona cantate
VÆPNA REVOLUSJON
Væpna revolusjon
SUFernes utskjelte slagord
har fått nytt liv
men væpna med viten
og revolt mot alt renkespill.
Når jeg ser hvor lett folk
lar seg avvæpne og innelåse
hvordan kvasieksperter krenker
i beste sendetid og tenketid
Da frykter jeg for fornuftens framtid.
Den usynlige fiende
er vitterlig ikke virus
men angsten for å møte
risiko med rak rygg
med rasjonelle mottiltak.
Den som skjelver
kan aldri skrive ned sannhet.
Sett ikke diagnoser på levet liv
sett svake ord til side
Vi trenger væpna revolusjon
væpna med viten
med revolt mot alle reddharer
de som på rekke og rad
sitter på alle taburettene.
*
Softis smelter på tungen og i kjeksen den kalde smaken av vanilje av søt sol sommerminne den gang jeg regnet alle utgifter om til antall is kverulere at man måtte si softice eller blautis nå er det det samme gi meg en softis med nøtter.
Fetteren og jeg møttes på Studenten og kaptes om flest bananasplit men den måtte ha softice bananen var en bagatell livet hadde ennå så mange blanke ark at vi gad ikke bla om hver dag vi nøt en softice lot den smelte på tunga som tiden alltid en ny aldri mett aldri kvalm livets ark.
*
Hva er å elske helt?
Jeg har ikke et svar.
Men nå: det udelelige er delt
Hvem er jeg, hva var det jeg var?
*
Med mørkets hastighet
har tankene tatt av
har blodet tålmodig banket
Med lysets hastighet
har livet lært seg å leve
leker tankene i gresset
finner følelser fram
Det er ikke sagt at det lykkes
For summen av alt er skrevet i sand
I mørket sees skimmer fra sjelene
*
Strupetak
Fredsbevegelsens svakhet
er at den vil gå til krig
- De kaller det nødvendig vold
- smak på den ytterst på tungen
Vi demoniserer så lett
og legger grunnen for konflikt
- All lives matter neveknytter seg
- i et knehøne kvelertak
Sannheten skjuler seg i matematikken
men viser seg i sansene
- Virkeligheten skjuler seg
- i paradoksene
De grønne gir ikke arbeid
men dill ved dørene
- Livet lar seg ikke leve om igjen
Disneyworld er Guds vilje
Darwin er Guds dom
*
Trying to be together, to go forward and to share what we have of love – hasn’t that always been the big challenge – and in so many ways.
The only way is together
The only way is forward
The only way is love
Like it or not, but go together
Like it or not, go forward
Like it or not, make love
So, follow the lead together
Follow the lead forward
Follow the lead of love
We will wait for you
*
Dikt juli20:
Fra en anti-fotball fan
Fotball er ut,
eller hva mener du?
Dette å beundre og bejuble
ballete banale prestasjoner
Skyldes det misunnelsen
eller et håp om selv å prestere
eller er det erstatning
for en virkelig mening
Er det flukt fra
hverdag og hvermansen
erstatning for mistet kjærlighet
den gang forelskelsen
regnet hjerter på mobilen
Er det sofalivets sjarme
Du får velge svar selv
men tenk deg om
skjær fotballsjelen ut
For i pandemiens tid
hvem bryr seg om tomme tribuner
Men skøyter derimot
faen heller!
*
Dagens filosofering – august 2020:
Det å tenke eksistens
er å utfordre virkeligheten
Det å tenke liv
lar oss gripe virkeligheten
For bare gjennom levd liv
vil verden være til for deg
*
Hver gang de på nett vil sjekke at jeg ikke er en maskin
føler jeg meg litt mer levende
latter og gråt lar seg heller ikke digitalisere, den ekte,
og drømmene – det er mye igjen å erobre for en robot.
*
Preludium: Fagfanatikere – jeg tenker ikke bare på corona ekspertene (i media og maktens korridorer), men på de bak krigsindustrien, ny økt atomtrussel (med nye taktiske atomvåpen), eller alle (de mer bredt) bak moderne teknologi. De har avskaffet slaveriet, sier de, men proletarisert oss, gjort oss til slaver av et teknologisk levesett. Det er fler arbeidsslaver nå enn under slavetiden. Teknologisk overflod har gjort oss til troll, (gjort) og at vi formerer oss mer enn lemen i et lemen-år. Det er synd på kloden.
Fagfanatisme
florerer i mange fora
og i alle fag-grener
Jeg sier – få dem ned
med det folkelige, det naturlige
med fiskevett, fjellvett, bondevett
Viten kan vikles inn
i tall og kurver, i ord med panser
Det kamuflerer mer enn klargjør
Fagfanatikere
alarmerer om virus og klima
De vil redde oss alle, så søtt
men de roter det til med angst
med løsninger som ikke er liv laga
lock down og månelanding.
Og de lar seg ikke stoppe
annet enn av folkelig frimodighet
av ungdom som vil leve nå,
av arbeidssøkende som går til kamp
og igjen knytter nevene.
**
Men noen svarer meg, slapp av spill fotball.
Det har ofte slått meg
at å spille fotball
er helt meningsløst
Men så ser jeg at
livet, det er egentlig
det sammen som fotball
spill med menneskeskapte regler
serving, offside, mål, seier og tap
Da får jeg et problem
et stort spørsmålstegn
uten ord etter …
nå er det opp til deg
*
Øyeblikkets øksehogg i tidens tre
Askeladden i eventyret, jeg fant jeg fant
skjulte lag i det kultur-golde landskap
korallrev som du aldri har sett
Jeg søker det, vil se før det slettes
Selv det som er hogget i stein
skal en gang smuldre
Ser du skriften i skyene
eller sporene i sanden
eller bokstavenes dans på papir
skutt ut i det digitale tomrom
Jeg søker det, vil se før det slettes
Jeg vil gi mitt liv et avtrykk, et mål
som kan sanses og ses
settes på hukommelsens hvelving
Mer kan ingen mestre, selv ikke Askeladden
Men uansett suksess eller tap
Du må forstå … heliumballonger
kan ikke løfte oss til himmels
døden kan ikke dra oss ned til djevlene
Så grip dagen, smil og dans i solen
klag og gråt i regn
skriv i sand og stein og skyer
Til slutt er alt et spørsmål om overlevelse
øyeblikkets øksehogg i tidens tre
Til slutt er alt slettet.
*
Selv det fattigste gatebarn
er et unikt univers
et eksistensielt under
I vår overflod, vår uvitenhet, vår avmakt
lar vi livet løpe fritt som et forskremt dyr
som et jaktet vilt i skogen
*
Treet med frukter som symbol på fruktbarhetsfilosofi
*
Min ambisjon er:
å kunne være ekte rasjonalist og vitenskaps begjærlig
og samtidig et åndsmenneske, fange bilder, følge følelser
inn i fantasiens landskap, helt til skapende kunst.
*
Det indre er et opphøyet ytre
Det ytre er et opphøyet indre
der vi går hvileløst fram og tilbake
som en eksistensiell Sisyfos
**
Som ved så mange trusler er det mot som kan makte å redde oss, men vår indre frykt som feller oss.
**
En mett løve er kattemyk mild
men sulten viser den klørne
Humanisme er gourmeters dessert
mens vi jakte og dreper for føden
De sultne samler sin hær
men rettferdig fordeling gir fred
Vår natur er fortsatt som løvens
**
Alle trenger kjærlighet
særlig de som ikke
fortjener det.
Hun sitter på en plaststol
til det skjærer seg sår
i lårene
stumper røyken
hoster litt og ler
Alle trenger kjærlighet
særlig de som ikke
fortjener det.
Han kjører og kjører
en bil fra A til B
ja hele alfabetet
rundt og rundt
det har blitt
hans lidenskap
Alle trenger kjærlighet
særlig de som ikke
fortjener det.
Han ligger i sin seng
og ser på klistrestjernene
i taket
Det er lenge siden
barneøyne så
lenge siden naken nærhet
den gang, han ville ikke se
Alle trenger kjærlighet
særlig de som ikke
fortjener det.
Han var nok en lurendreier
det sies, et skikkelig pakk
med pipe og paragrafer.
Han sølte bort andres penger
satt ensom i stolen og drakk
men … alle trenger kjærlighet
… til slutt … særlig de som ikke
fortjener det
Husk det …
Han søker sin far
som er uten en grav
Han har et minne forstenet
Han vet hvem han var
Det er et vanskelig svar
med forsoning og hat forenet
men …
alle trenger kjærlighet
særlig de som ikke
fortjener det.
*
Har Petter driti på draget
tråkket for hardt
på gassen og god moral?
Jada
Har Petter vært
partykonge med kokain?
hatt pokerfjes til ville res?
Jada
Forståsegpåerne kaster
alltid den første sten
Som Trond så Petter
men jeg tror de vil lande
på begge ben
**
Preludium: Fagfanatikere – jeg tenker ikke bare på corona ekspertene i media og maktens korridorer, men på de bak krigsindustrien, ny atomtrussel med nye taktiske våpen, eller de bak moderne teknologi som har avskaffet slaveriet, sier de, men proletarisert oss og gjort oss til slaver av et teknologisk levesett, gjort at vi formerer oss mer enn lemen i et glans-år. Det er synd på kloden.
Fagfanatisme
florerer i mange fora
og i alle fag-grener
Jeg sier – få dem ned
med det folkelige, det naturlige
med fiskevett, fjellvett, bondevett
Viten kan vikles inn
i tall og kurver, i ord med panser
Det kamuflerer mer enn klargjør
Fagfanatikere
alarmerer om virus og klima
De vil redde oss alle, så søtt
men de roter det til med angst
med løsninger som ikke er liv laga
lock down og månelanding.
Og de lar seg ikke stoppe
annet enn av folkelig frimodighet
av ungdom som vil leve nå,
av arbeidssøkende som går til kamp
og igjen knytter nevene.
Det har ofte slått meg
at å spille fotball
er helt meningsløst
Men så ser jeg at
livet, det er egentlig
det sammen som fotball
spill med menneskeskapte regler
serving, offside, mål, seier og tap
Da får jeg et problem
et stort spørsmålstegn
uten ord etter …
*
Ingenting vokser inn i himmelen
annet enn noen drømmer
Ingenting brennes av skjærsild
eller når ned til helvete
annet enn harde meninger og mareritt
Hva er egentlig en himmel?
Et sted vi sår vår framtid
og ser hva som spirer
Hva er egentlig helvete?
Et sted vi deponerer vår dritt
og håper den sakte vil skrumpe
Slik slår vi ut armene og ånden
i både rom og tid
Vi mennesker befolker
ikke bare kloden, men
hele firmamentet
med vår favn og fantasi.
**
Dikt inspirert av Bjørneboe og Moses – julekalender – motstrøm
Himlen er åpen i natt
noe skal skje
Noen må dø, noen vil fødes
Noe vil lykkes, noe vil ødes
men det som faller fra himlen
er bare sne
Himlen er åpen i natt
så flere skal dø
Den som har mot og kraft er god
men det skrives på dører med blod
mens det som faller fra himlen
er bare snø
Himlen er åpen i natt
noe skal skje
Det viner i hjernens turbiner
av tanker som udetonerte miner
men det som faller fra himlen
er bare sne
Himlen er åpen i natt
nå må noe skje
Det er med deg jeg vil elske og leve
men jeg vet, livet vil friste og kreve
for det som faller fra himlen
er bare sne
Himlen er åpen i natt
noe skal skje
for den som har makt tar rett
Jeg vet, så enkelt rett og slett
mens det som faller fra himlen
er bare sne
Himlen er åpen i natt
Du sier, stjerner sås ned som frø
Jeg vet du står fast på din sak
men fra nå blir det tøffere tak
for det som faller fra himlen
er bare snø
Himlen er åpen i natt
og solen gikk ned i brann
viruset smitter oss lettere nå
men er samtidig mindre farlig å få
mens det som faller fra himlen
er bare vann.
Himlen er åpen i natt
så i natt skal du blø
Menneske, stå du oppreist i storm
for alt er i spill, og endrer sin form
og det som falt fra himlen
ble bare til snø
det som falt fra himlen
ble bare til snø
*
Da mennesket reiste seg på to
holdt kloden pusten …
og ryggen grep etter nye fester
men hjernens kommando kunne ingen kue
Da mennesket reiste seg på to
hjertets puls, fingrenes fine følelse
fant framtiden
Befridd løp vi stadig mer oppreist,
tok til slutt begjærlig det hele
Kroppens landskap lar meg aldri hvile
Vil du vandre med meg?
Løpe, klatre, sitte i solen,
søke ly for regnet …
De fjerne tordenskrall, mørket
skrider mot vinden, mot oss,
stadig nærmere
Jeg skriver dette på huden din,
din kropps landskap
men jeg vil lenger
nå til deg helt inn
ta begjærlig det hele
**
Alle ser
vi går i digitale skjul
Snart er et håndtrykk uhygienisk
Din kroppsvarme er kontaktskam
I våre kalde digitale spor
skjuler det seg datavirus og tallstøv
en vansiret virtuell virkelighet
klar til å slette våre livs evne
til å være nakne for naturen
** ny variant:
Alle ser
vi går i digitale skjul
Snart er et håndtrykk uhygienisk
Snart er kjøtt og blod bare i supermarkedet
Alle ser
at i våre digitale spor
skjuler det seg datavirus
i en vansiret virtuell virkelighet
Alle vet
at det kommer en tid for å så
Alle forstår
at vinteren vil vare og vare
Alle frykter
at det vil tære på
Alle tror
at tiden vil lege, men det blør
Alle lever
som en jaget hare
Alle løper
til de dør.
*
Norge mitt Norge
er som min partner:
fantastisk i starten
men så da …
Norsk natur
er også fantastisk, ja
etter hvert tja og jada
og man higer etter Himalaya
eller en badestrand på Bali
Den norske mann og kvinne
stautere og mer demokratisk
finnes vel knapt
men snart klør det
i nisselua og bunaden
Slik er det
fordi kloden ennå er rund
og det er folk til folk
og vi prater med allverden
og vil ha natur på natur
Tyngden av livet deles med alle
Flokkdyret i oss må ha rom
Ta min utstrakte hånd
*
Dikt inspirert av Bjørneboe og Moses – julekalender – motstrøm
Himlen er åpen i natt
noe skal skje
Noen må dø, noen vil fødes
Noe vil lykkes, noe vil ødes
men det som faller fra himlen
er bare sne
Himlen er åpen i natt
så flere skal dø
Den som har mot og kraft er god
men det skrives på dører med blod
mens det som faller fra himlen
er bare snø
Himlen er åpen i natt
noe skal skje
Det viner i hjernens turbiner
av tanker som udetonerte miner
men det som faller fra himlen
er bare sne
Himlen er åpen i natt
nå må noe skje
Det er med deg jeg vil elske og leve
men jeg vet, livet vil friste og kreve
for det som faller fra himlen
er bare sne
Himlen er åpen i natt
noe skal skje
for den som har makt tar rett
Jeg vet, så enkelt rett og slett
mens det som faller fra himlen
er bare sne
Himlen er åpen i natt
Du sier, stjerner sås ned som frø
Jeg vet du står fast på din sak
men fra nå blir det tøffere tak
for det som faller fra himlen
er bare snø
Himlen er åpen i natt
og solen gikk ned i brann
viruset smitter oss lettere nå
men er samtidig mindre farlig å få
mens det som faller fra himlen
er bare vann.
Himlen er åpen i natt
så i natt skal du blø
Menneske, stå du oppreist i storm
for alt er i spill, og endrer sin form
og det som falt fra himlen
ble bare til snø
det som falt fra himlen
ble bare til snø
**
NM skøyter 2020
Jeg går rundt og rundt
i Vikingskipet
på tribunekanten, tenker
her har mange kjempet
i sirkel i sekundstrid.
Nå i koronaens tid
står tribunestolene
med ryggen til
men isen
er like glatt og hard.
Tiden telles ennå i tusendeler.
Løperne legger all kraft i skyvene
vet at det står om karrierelivet.
Tomme tribuner tar ekko-bølgen
men storskjermer og TV smiler
trøster: det blir snart som før.
*
Livet etterpå kan på mange måter sammenliknes med skøytekarriæren …
– Vi har alle en Loftmann i livet
– har feilskjær, tråskjær, og fall
– fraspark som sitter eller de som glipper
– en uventet seier, lyse og mørke stunder
– forspiel og nachspiel som sitter i sikringsboksen
– sex på sidelinja og i gjestesenga
– banketter en knapt husker
– har prestasjonskrav og ligger nervøs i natten
– tenker: jeg kan alt og kan ingenting
– krangler med kipe journalister
– tjuvstarter, et fall på oppløpssiden
– motvind, medvind, vindkuler
– seiersseremonier og nederlag
– Bisletbrølet, Bølgen, autografer
– på ytterskjær, hvileskjær
– kamerater og konkurrenter
– treningsøkter dag etter dag
– melkesyre i alle muskler og meninger
– to indre og vekk me´n
*
Dikt motstrøm
Jeg har valgt
rasjonalitet
Det er en tung bør
Alle forsmådde sjeler
firmamenter av tro
er brutalt satt til side
Tro meg, en tung bør
Jeg har valgt
fornuften
Tro meg, den er en
svikefull følgesvenn
Nakne barn
tumler rundt i mine tanker
De tør ikke ta på hverandre
for, jeg har valgt fornuften
Jeg har valgt
livet
Men døden frister
med sine drømmer
Jeg tenker: finnes det
en tilstand, et univers
som tar vare på meg
og som ser døden i
flammene før fødsel
Jeg har valgt
legemet
der hjernen og sansene
leker med meg
De både lyver og lyser opp
Nisser og troll
guder og demoner
danser seg forbi
min fornufts vaktpost
Men jeg står den av
*
Livet er
nesten et uendelig antall
samspill av hendelser og krefter
På samme måte som utvikling er det
samfunnet er det
naturen er det
universet er det
Tiden holder tak i det hele
som den gode mor og mester
*
Den vakreste musikk
er stillhet etter støy
Den tydeligste skrift
har tiden tæret til uleselig
Det mest blendende bilde
er tanken på det som aldri ble tatt
Den slueste løgn
er sannhet satt på strekk
*
Slipp de unge til
og de gamle
Slipp kvinnene fram
og mennene
Slipp de fargerike fram
homser lesper transer hen
Slipp barna fram
Slipp deg løs
Slipp opp
Slipp inn
Slipp ut
La meg slippe
Jeg lar deg slippe
Dette blir et vårslepp
Slipp slapp snipp snapp
*
- 2021:
Jeg protesterer mot det å dø
det å bli gammel og syk
Hva gjør vitenskapen for oss?
Tør vi sloss mot tiden, mot troen
mot virulente virus?
Vi vil ha evig liv – her!
Det er et hardt krav
men et rettferdig krav
Vi i fortiden er framtiden
vi vil det evige liv
Gi meg det – nå!
*
La oss leve til vi dør
ikke være døde mens vi lever
Det krever mot
Ja MOT – stryk ordet over ryggen
til det ler og gløder
Det krever handling
Du må legge bort visiret
stole på din egen vilje
på din motkraft, på ditt MOT
på levesett, immunforsvar
mat, vitaminer, vaksiner
Bekjemp de enøyde eksperter
Som kykloper ser de bare sykdom
Hold avstand, er deres motto
Du ser livets landskap
åpner deg ut til det, med nærhet
åpner deg inn til meg, uten avstand
Vi må leve nå, og leve til vi dør
ikke være døde mens vi lever
Don’t let the cure kill more than the corona
*
Det er dine øyner jeg husker
blikkets bevingete kraft
pupillenes vindu til en verden
dypt inne, langt borte, helt nær
Det er din kropp som jeg savner
Jeg vil ikke skjule min lyst
de myke linjenes lengsler
en varme, en kulde, et krav
Det er livet vi begge har levet
med tid og med gi og ta
Slik bindes vi fast og befris
så enkelt, så nådeløst bra
*
Plutselig er det lenge siden …
Setningen har noe ved seg
et potensial
Jeg setter den i åndelig god jord
og sannelig, det skyter knopper
så følg med
de skal plukkes etter hvert
*
Vi mennesket
i kamp mot naturen, for naturen
for det naturlige, det uberørte
berører vi med begjær
Ved leirbålet raker vi i livets glør
og varmer oss, for nettene er kalde
men i dagen er solen best i skyggen
Vi mennesket
genetisk kodet til kamp, til jakt
til å berøre, erobre alt uberørt
drepe eller bli drept
i kamp med hverandre og naturen
i kamp med de milliarder mikrober
rundt oss og i oss …
Til nå har det gått vår vei
*
De siste dagene på jobb
Jeg henter meg kaffe
holder rundt koppen
det varmer i hendene
Jeg kan fjerne munnbindet
for å drikke
En kald trekk fra vinduer
varsler framtiden
Det finnes stier
høyt opp og lavt ned
Mitt neste trekk er å vandre
for bena bærer meg
*
Den vakreste musikk
er stillhet etter støy
Den tydeligste skrift
har tiden tæret til uleselig
Det mest blendende bilde
er tanken på det som aldri ble tatt
Den slueste løgn
er sannhet satt på strekk
*
Et lite spilleri med årets ord 2020
Nå må vi senke skuldrene
men ikke så mye at armene faller av
Nå må vi rette ryggen
men beholde den myk og sterk
Nå må vi reise kjerringa
men pare oss med rett partner
Nå må generasjon krenket kutte ut
men vi må la likeverd leve
Nå må vi kaste munnbindet
men ikke smitte rundt med sladder
Nå må du trives i din kohort
men kom deg også ut og klem
Nå er vi alle på dypt vann
men du og jeg lar oss ikke drukne for det
*
Mars 21: Som et dikt.
Jeg har tenkt meg gjennom de tre uforståeligheter
Den første er
at jeg er jeg,
Har du tenkt over det – at du er du?
Så spontant uunngåelig
Ta opp ditt sandkorn mot lyset
smelt det om til sjel
jeg og du – uforståelige selvfølgelige
livet, ikke døden har englevinger
livet, ikke døden har englevinger
Jeg har tenkt meg gjennom de tre uforståeligheter
Den andre er
at lys utsletter og opphever rom og tid
det er mer enn vanskelig, ubegripelig
likevel er det løftet ut av metafysikken
Ikke rart mennesket til alle tider
har dyrket lyset og solen som gud
naturens foldete hender
naturens foldete hender
Jeg har tenkt meg gjennom de tre uforståeligheter
Den siste er
Nuets nakne nærhet til eksistens
Har du tenkt på det at
akkurat nå fins jeg, er jeg til.
Før og etter, tja tja
Når det gjelder å være
er alt låst inn i øyeblikket
og det beveger seg med lysets magi
det beveger seg med lysets magi
*
Verden er ikke som oss
den er mye verre og bedre
Folk tenker ikke som oss
de tenker for djevli men gjevere
Folk lever ikke som oss
de sulter de elsker de dør
Er det slik også vi vil få det?
Var det slik det var før?
*
Jeg vil eldes med jorden
dras med i klodens rotasjon
se de dype furer og elvedrag
bli preget av tidens krefter
som min hud er det
som klodens skall er det
over den glødende lava
som min ro er det
over mine hjerteslag fra dypet
Ja min klode, jeg vil se og kjenne deg
beføle dine grønne blå hvite grå flekker
se de forandres, slites i vær og vind
Jeg vil være med i din skjerming
slik jeg trekker kappen om meg i storm
eller kler meg med regnbuene
ved sommersang og i solgløtt
For vi er begge bygget for utfordring
begge tvunget til forandring
i min lille stund på jorden
i din lille stund i universet
Jeg vil eldes med jorden
dras med i klodens rotasjon
se de dype furer og elvedrag
bli preget av tidens krefter
nyte skjønnheten i alt av eksistens
fra trollstein til små strå
i alt fra skapelse til slutt
*
Venstresidens store feil er at den vil ha en for inngripende stat, ikke i næringslivet men i folks private daglige liv – jeg er en anarko-sosialist.
- Tillegg: alle trenger kjærlighet ….
Det var mobber han var
Den sterkeste gutten i gjengen
Med svingslag til svar
Men da viruset traff
Kranglet mor, kranglet far
Vi hørte- han vetet i sengen
Han skar seg til blods
Så fikk han sin straff
Men Også slike trenger kjærlighet
Alle trenger kjærlighet
Særlig de som ikke fortjener det
- Dette med den riktig store meningen har alltid vært umulig å vite men trøstend å tro. Vi er alle sperret inne i vår egen begrensning …
Så jeg har undret meg over …
Tenk å være et liv sperret inne i en kråkes kropp
Den finner kastete smuler, hakker dem i seg,
ser til stadighet nervøst rundt seg og opp
Søppelbøtta er for den som et syden-fat
Sulten gnager på dette livet sperret inne i fjær
Dette livet under kommando fra genenes ordre
dømt til å hakke til seg alt av energi
hakke og hakke, kra kra – for det hellige oppdrag å føre genene videre
Men jeg undrer – kan kråka likevel av og til løfte seg på vingene
og stoppe opp, hvile på vinden og se
og tenke, spørre som i et overblikk – hvem er jeg? Hva er dette?
Hvem er jeg? Hva er dette?
Dere vet, det sies at kråka er et klokt dyr, intelligent
Men stopper den opp, og ville det egentlig være klokt?
Ville det være klokt?
Kanskje det beste er å lete etter smulene, kra, kra
Adlyde genene, kra, kra
Hva er å være klok?
…. stopper du opp … løfter du deg på vingene … kra kra … spør du mot vinden … kra kra … sperrer du deg inne i genene … kra kra … i hammens fengsel … kra kra … hva er å være klok … leter du etter smulene … kra kra
*
PÅ 1. MAI 2021
Nå har vi skjønt det
det lar seg ikke temme
det vil aldri stoppe
Og gapestokkene er fremme
og Vårherre sier:
det blir aldri fullt her oppe
Vi ønsker et liv på overtid
vi ønsker en rosenhave
Vær glad, tilværelsen gir grid
Tross alt er livet en gave
Engelsk variant:
At last we know it all
it’s impossible to control
it’s an endless flow
and their tools of torture
are their secret winning ball
Praise the lord in heavens dome:
up here it’s always plenty room
Demanding life fulltime or more
and wanting a rose garden swift
that’s your holy most precious core
but, after all, life’s a wonder and gift
*
God 17.mai!
Jeg er så lei alle disse som tydeligvis vet at de har rett. For det er jeg som har rett. Så enkelt rett og slett!
Jeg får meg overdose av nasjonen hver 17.mai, selv under pandemiens pisk. Det er en kvalme som etter å ha spist for mange softis på en gang. Det er som å få smerter i skulderen etter å ha viftet for lenge med flagget. Jeg leter etter det helt røde uten korset. Hvor var det jeg la det? Det er så lenge siden.
Lasse, mai 2021
*
Jeg respekterer
russens rytmiske bass
gjennom sommernatten
Det er fuglesang til min sjel
frihetens for-sang
hormonenes hold-i-gong.
Jeg respekterer
at vi vil hevde våre evner
men samtidig ta hånd om
de små fuglene i flokken
de ensomme svalene
og ørnen som flyr høyt
kveiten som glir mot dypet
til korallenes klang
Fugleperspektiv
Flyndreperspektiv
Multitude
Jeg respekterer
de med høyt hevete mål
og som gir sin hele hånd
og krysser Rubicon
Men
Jeg respekterer ikke
munnbind mentaliteten
den kultfiltrerte ånden
fartsdumpenes huskestue
kjendisers smil på smil
gjennom mediers åpne munn
Jeg respekterer ikke
reklameidrettens rotte-res
der seierens sjel er til salgs
og taperne faller i markedets tyngdefelt
mens vi sier, Sorry Sam
*
Til Asle:
Lillebror
Du vokste opp og ble en del av meg
Nå har du gått din egen tunge vei
O, I belive in yesterday
Kjære bror
Jeg vet, du var så full av energi
og du løp så lett på livets sti
Fra alle redsler var du fri
Hvorfor skjedde det
at av alle, du falt ned
Brønnens kalde hånd
grep fatt i deg, og du skle
Lillebror
engang vi hadde fanden til fest
med berusete høns og gjess
og livet det var evig, O yes
Til ditt liv sa NEI
da ble du musikk for meg
du ble toneflom
ble sangene på min vei
Kjære bror
gjennom minnenes kraft og ånd
strekker du armene mot meg
jeg griper og holder din hånd
(siste gjentas)
*
Dikt
Det er ikke lys i tunellen
Vi er ikke blinde
Ute er det mørkere natt
enn her inne
Det er ikke ånd i himmelen
Vi alene er livet
Der oppe er utenfor tiden
Tror du vi er naive
Nå er det tid for å våkne
Det er ikke jeg som dømmer
Vil du styre denne verden
er du en drømmer
*
Lasse mai 21
…etter Blowing in the wind … til Knut
% – betyr repitisjon
%Hvor mange ganger gå rundt og rundt
før du kan høste en seier? %
Ja Knut din erfaring er sterk
en seighet, en vilje, en steier
%hvor mange fornemme smil
før de mektige vil forstå %
det er´ke seiers sødme du søker
men bevegelsen vakker og rå
%Hvor mange mennesker i ditt liv
har hevet deg opp og fram? %
Forelsket og trofast som Dovre selv
Se etter, min dør er på klem
%Hvor mye kommers har deg fanget
som slangene i paradis? %
Du sto dem av, tok det traust
på arbeidsfolkets vis
%Hvor står du i dag kjære Knut
kan du tolke ditt liv som bra?
Rytmen i runde på runde
er den skatten du til alle ga. %
%Folk heier på Kuppern
det gjør oss så godt
i hjertet, det gjør oss så godt %
*
Tenk å være et liv, låst inn i en kråkes kropp.
Den finner smuler, hakker i seg og ser seg nervøst rundt.
Søppelbøtta er syden-måltid for den sultne stakkar
sperret inne i sorte fjær og fugle-geners forordning,
den hakker og hakker i seg energi
til det ene oppdrag i føre genene videre
og løfte seg på vingene, finne nye smuler, flere søppelbøtter.
Men vil den noen gang, bare et sekund, stoppe opp, overblikke,
Tenke: hva er dette? Hvem er jeg?
Det sies at kråka er et klokt dyr,
men ser den seg noen gang rundt annet enn etter mat?
Stopper den noen gang opp? Og er det klokt?
*
I dag er 29.7.21, Olsok i året og Olsok i livet, snart høst, snart et kjøligere drag med blader som blør, men også modne frukt, ennå varmt nok i vannet til et morgenbad. Natt-tåken kler landskapet så det ikke er helt sommernakent, likevel kommer det nærmere, tett inntil oss, og framhever lyden av vann som sildrer, fjerne fuglekvitter, lukt av vått gress og markblomster, en bris som løper kilende over nakne overkropper. Det er et syn med alle våre sanser. Det er Olsok lyset med et vart varsel om mørke.
*
Today 29.7.21 is a late summer celebration day in Norway – Olsok … and in life, soon autumn, soon a chillier wind, and with leaves starting to bleed. But at the same time fruits are getting mature and sweet, and the sea are still warm enough for a morning bath. Nightly fog drifting into the day, gently cower the landscape not to be as naked as at midsummer, still moving even closer to our minds with sounds of smooth-running water, distant songs of birds, the smell of dewy grass and wildflowers, drifting gently in the breeze to our naked breasts. This is a scenery for all our senses. This is the shining light of the late summer celebration – Olsok – but still warning us of darker times to come.
*
To små diktfostre ennå ikke født:
Er det ikke godt også å ha en fortid som man ikke kjenner til? Ikke alt skjult tynger, mens noe fordamper, blir helt borte gjennom glemselens skånende letthet.
Detet … dette alt og ingenting begrepet, har jeg møtt som både venn og fiende, som et grep gripende alt og ingenting, tydelig utydelig som tiden, som hukommelse, som lys og mørke, meninger utenkte eller mistet … jeg vandrer i blinde med åpne øyne og skarpt syn, slår etter detet, mygg som kan stikke, er verdens farligste med malaria eller en mild plage og rød prikk på Finnmarksvidda, både en bagatell og et nådestøt. Snart flykter jeg inn i natten og drømmene. De få mer styr på virkeligheten … spalter mitt detet til et og det.
*
Dagers ettertanke:
Du sier: han kan ikke forandre seg.
Jeg sier: alle forandrer seg. Noen vokser, noen forfaller. Andre slår ut vingene. Andre klamrer seg til en avsats. Noen tror de stiger stadig høyere. Klodens store klokke viser oss mer enn tiden. Den ser din forandring, bærer fram dine ugjorte dager. De er opp til deg.
*
Nov. 21:
Brille-dikt
Ser vi verden klarere gjennom solbriller?
eller gjennom lesebriller?
eller kanskje i en kikkert
Er du deppa, da vend kikkerten motsatt vei
Hva med å ta på Mer Mellom Himmel Og Jord briller?
Da får du et trollsyn, men er tulling.
Hva med å ta fra øverste hylle
Der ligger de nasjonale brillene, en etter en
ved siden av monokler for etniske minoriteter
Gjennom dem hvitvaskes rasisme til kultur
og kloden deles opp i et konflikt lappeteppe.
Men fortvil ikke: opphøyet som på en pidestall
står en Andrea Bocelli med sorte briller
Han kan ikke se, men synger og synger
om et indre syn med sjel, uten filter.
*
Vår intoleranse – ulven i toleransens fåreham
Vi har en dominerende kultur. Den er vårt åndelige oksygen. Uten det blir det meningsløst å trekke pusten. Vi er samstemte og glade over aksept for skjeive, er for kjønnslikeverd, metoo, fordømming av arrangerte giftemål, av omskjæring. Aksept for hasj og det som sterkere er, selv ateister er for kvinnelige prester og støtter de som avskaffet Helvete. Og vi er samstemt mot all rasisme og jødehat, bevares. På den annen side er vi fiendtlige og kritiske til Russland, Kina, Iran, Qatar og mange land i Afrika og Latin-Amerika. Det er snart majoriteten av menneskeheten, men pokker ta, vårt demokrati er da det eneste rette. Vil dere ikke så skal dere, se bare på Irak, Afghanistan og Libya.
For meg er det mest skremmende at jeg er enig i det meste av alt dette. Samtidig – om jeg skulle våge mene litt på tvers, gå mot vinden? Glem det, jeg ville ikke slippe til, fått pekefingre mot øynene, ikke fått oksygen. Men jeg leker likevel med tanken – hva er tolerert om tretti år men fordømt i dag, som skjeive var det for tretti år siden? Jeg har et par gode kandidater, men tør ikke si dem, knapt tenke dem. Men har du noen, tør du tenke på tvers?
*
Over the edge
I vårt overlevelsessamfunns kjølvann ser vi flyktige spor av frykt.
Hva skjuler seg der i dypet?
På våre sykehjem sitter på overtid de senile som zombier.
I våre sykehus får vi stadig sterkere strupetak på både sykdom og skader.
I vår hverdag følger vi stadig villigere alle livsstils vink.
Eller gjør vi?
I vår kultur og utdanning når vi stadig høyere og lengre ut i det rasjonelle univers.
Eller gjør vi?
Tilslutt – når alle guder er døde gir vi oss selv livets ansvar.
Tilslutt – blir alle veier blindveier, men også …
tilslutt – kan vi krysse alle grenser.
Tilslutt – når timeglasset ikke lenger kan snus
er vi rede til den andre siden, er vi snart … over the edge.
*
Et nonfigurativt dikt
La meg få et ord ordet
en tanke en boble
som ikke sprekker
lyset på den andre siden
jeg hører alt at de ler
la gå en mulighet tre
et liv en fødsel
med hav på alle kanter
la framtiden finne fram
vakkert som orgasme
for deg også alle
galskap glede glør
bålet som brant ned
natten som er naken
når var det alt ikke var mer
bare lyset på den andre siden
en mulighet en glo
gratulerer kondolerer
noen gråter noen ler
jeg kommer
*
They say,
The path to heaven
leads through hell
can it be avoided?
well …
I have looked at life
from all sides, still
the path of living lead
wherever wind strokes will
*
* fritt etter Grim og Askepott*
Det var en gang en yndig ung aksjonsprinsesse.
Hun stilte seg foran Stortinget og ropte: bla, bla, bla
Lenge.
Først skjedde det ingenting.
Så skjedde det heller ingenting.
Så ble et vindu høyt der oppe åpnet.
Uten at noen kom til syne strømmet det store såpebobler fra vinduet.
De dalte nedover og nedover. Prinsessen strakk ut hånden og fanget en. Den sprakk og en rød nøtt lå igjen i hånden. Hun la den inntil brystet.
Prinsessen fortsatt å rope: bla, bla, bla
Hun fanget en ny boble. Den sprakk og en sort nøtt lå i hånden.
Hun la den inntil brystet, fortsatte å rope: bla, bla, bla
Hun fanget en ny boble. Den sprakk og en blå nøtt lå i hånden.
Hun la den inntil brystet.
Så lukket vinduet seg. Så dro prinsessen tilslutt hjemover.
Det blåste en kald vind. Gatene var tomme. Leiligheten hennes var mørk og taus.
Hun satte seg i en stol og så innover, fastet i tre dager og tre netter til ende.
På den fjerde dag tok hun fram den røde nøtten og en hammer og knuste nøtten.
Inni lå en rød QR-kode. Da hun rettet mobilen sin mot koden sto det:
Møt terror med fast kjærlighet.
Så knuste hun den sorte nøtten. Der var også en QR-kode.
Da hun rettet mobilen mot koden sto det:
Møt mørke med mildt lys.
Så knuste hun den blå nøtten. Der var også en QR-kode.
Da hun rettet mobilen mot koden sto det:
Husk at havet er din mor.
Da reiset hun seg fra stolen, avsluttet fasten og gikk ut.
Det blåste en mildere vind nå. Gatene var fulle av mennesker.
På hennes mobil strømmet det over skjermen av hjerter. De fløt ut av skjermen og nedover gatene, snart var det som en blomstereng. Luften ble klar, havet ble blått og rent.
En mann ble så betatt at han ville følge henne på ferden. Han sa: jeg er en prins av folket.
Da de igjen gikk forbi Stortinget, var alle vinduene slått opp på vidt gap. Det lød ut så bygningen vibrerte: ha, ha, ha!
Slik fikk hun sin prins, men ikke halve kongeriket.
*
*
Det er midtvinter blot, mørketid, juletid
med demoner, nisser og dverger
De danser og synger og spiller
de maner, de ber og de sverger
Men i avmakt tenker en arbeidsledig
i år går mitt liv helt i filler
men det er ikke han vi skal se
men mot lyset, det rene, som sne
Det er ulykkestid, med katastrofe og krise
som rammer den svake men ikke meg
De tørster, de roper på noe å spise
Jeg har lært, det er ikke dem vi skal se
Vi må rette blikket en annen vei
bort fra demoner, nisser og dverger
ja mot lyset, det rene, som sne
Det er tid til å være barmhjertig, god
alle vil hjelpe de syke og svake
Men hvis de krever sin like rett
da trekker vi hånden tilbake
La samfunnsordenen være i fred
Vær glad vi har noe til deg
Vi retter blikket en annen vei
bort fra demoner, nisser og dverger
mot lyset, det rene, som sne
*
The virus became more efficient
but less cruel than a bullet or fire
So, after all,
just follow the avoidable
Darwin rule, stand tall
and live out your hidden desire
*
Simsalabim …
Ser du lys i enden av tunellen
Hvis ikke, vent til solen står opp
høyt over berget det blå
Ser du glatt hud under hammen
toleranse i fårepels
ulmende internettmørke
Så prøv deg ikke
i disse vinterblots tider
i disse ulvetider
da selv solen er kald
Se etter glimtet i øyet
Det trengs bare et under
så er alt bra
Sim sala bim bra
*
Inn I 2022: nytt dikt med I år 4084 boka:
Jeg tror på
sansenes veiledning til virkelighet
ikke hva vi håper, ber om
men det vi vet.
Jeg stoler på
hva jeg ser og sanser
Det er alvetro å drømme
at naturens orden åndedanser
Jeg vet at
livsløgn er vårt livsleksir
men når effekten ebber
treffer tiden så det svir.
*
Jeg vil dempe tiden
ta den i svansen
Jeg vil knekke koden
lede i livsdansen
Jeg vil bevege, bruke
den tiden som bare venter
Den krever sin rett
kan komme tilbake med renter
Jeg vil stoppe tiden
legge alt dødt
kunne slette det hele
ja, vet det er sprøtt
Jeg vil se meg tilbake
på mine spor
Det er et levet liv
i bilder, musikk og ord
Jeg vil finne en framtid
et uendelig univers
der tidens grenser
krysser mitt liv på tvers
*
Noterer noe helt uferdig fra siste uke: dikt, eller mer et rim, utfra to foto tatt turstien nær Stavern:
Se de nakne greners magi
Ved varme vinder slippes livet fri
En jernmast har sin egen sjarme
den gir oss både lys og varme
Det går ikke alltid å ha det bra
men bryt tidens mandala
(Mandala er en buddha inspirert åndelig reise og navn på et detaljert kunstverk, mange varianter og meditative anvendelser)
Det er lett å være trygg
vanskelig å leve
Tror du framtiden er stygg
det er da lett å stadig kreve
(den siste er jo litt motstrøm – håper at dette året for meg blir motstrøms)
*
Et siste vers Taliban til … alle trenger kjærlighet …
Se, der sitter de på rekke
i vårt statelige fly
de vil vår godhet vekke
gjøre sin sharia ny
men med turban og burka
ser jeg … den slue skurka
men alle trenger kjærlighet
særlig disse som ikke fortjener det
*
Tar med et lite engelsk dikt jeg skrev på flyet i 19 på vei til Cuba – tror ikke det har kommet fra dagboken:
Art is life
and life is art
living strong and living high
always hoping that your heart
halt its beating asking WHY?
*
TRILOGI OM UKRAINA KRIGEN
Hva er krig
Hvorfor er det krig
Vi ser den alle
gjennom vårt narrativ
sammen med våre narrer
Hva er sant
Hvorfor er noe sant
Vi holder verdens viten
heller til hjertet enn hjernen
Hva er moral
Hvorfor er noe moralsk
Da Gud ble for gammel
tok egos egenansvar over
Hva er rettferdighet
Hvorfor er noe rettferdig
Tja … vi stoler ikke på livet
at det lytter, at det vil oss vel
Hva er menneskerett
Hvorfor har vi menneskeretter
Vi pynter oss til ordets folkefest
med bunad og med samekofte
Hva er hat
Hvorfor kan vi hate
Fordi hjertet stopper da den du ser
finner fiendepunktet og stikker
Hva er fred
Hvorfor vil vi til slutt fred
Kanskje er den en lengsel bølge
i harmoni ytre indre – indre ytre
Hvem vet … som livet
Art is life
and life is art
living strong and living high
always hoping that your heart
halt its beating asking WHY?
*
Jeg er usikker på diktet under … for en gangs skyld er jeg helt enig med det brede flertall i Norge. Jeg er både mot krigen i Ukraina og mot Russland som et vulgærkapitalistisk oligarkland. Likevel … noe skurrer i den enøyde vestlige prektighet. Nasjonalisme er en bakevje vi alle er fanget i. Og jeg minnes Irak krigen, Afghanistan, Israels krig mot Palestina uten en eneste sanksjon. Men jeg er usikker … her er i alle fall diktet:
Putin får ingen angrepille
om han enn er svanger med død
Vel, vel, vi må passe oss her
at vi ikke i hatetes nød
blir like enøyde
som motparten er.
Våre sinn er kringsatt
av mørk materie
som i verdensrommets hvelv
Våre tanker er kringsatt av ideologi
som vil tvinge til fred med våpenmakt
Ok, la våpen tale, men jeg vil likevel si
at i den aller siste akt
lager vi fred med empati
med en fellesskapsøkonomi.
Så, gi han angrepillen
åpne det andre øyet
åpne for gass og energi
Om smerte ha hjerte
også for fienden.
Hør, om smerte ha hjerte
også for fienden.
*
Kampen om sannheten
er som kampen om Gud
Putin folder sine hender
Vi folder våre hender
Folket løfter armene
Folket knytter nevene
Gud lister seg gjennom mediene
og bønnhører folket
men bare som en anelse
bare med både angst og håp
bare både med himmel og helvete
… som før.
Når alt annet er satt i tvil,
fremdeles faller en stein til jorden.
Når alt annet er satt i tvil,
fremdeles spirer frøene i god jord
… som før.
*
Dikt skrevet ved Skeikampen 11.4.22 – plutselig:
Her oppe på fjellet
legger livet seg til hvile
men med et skjerpet blikk
som en ørn glidende på vinden
som bildet du vil gjemme innerst
Her oppe på fjellet
er luften kald og klar, kjøler
slik tankene kjøler
hjertets varme vibrasjoner
men bevarer det pulserende perspektivet
Her oppe på fjellet
kommer våren brått på
den varme brisen, flomvannet
duskregnet før sol
som den plutselige gleden
da du føler livet vil deg vel
Her oppe på fjellet
drar det seg fort til uvær
uten varsel: et tordenskrall
som krigene vi ikke så komme
som den uventete meldingen
at livet er truet
men likevel levnes et håp
Her oppe på fjellet
faller snøen uventet tidlig
legger seg stille over grønne strå
Den eneste varme er ovnen inne
slik minner kan varme
fra den gang livet hadde somrene i seg
sprang over engene og helt til topps.
*
Nytt dikt: Dommedag
Giftmord og dronemord
egendefinert lov og dom
Statsmakt i øst og vest
støper moralen om
Venn eller fiende?
Makta har talt
Hvem får medalje
for hvem går det galt
Alt ekspanderer
Alt øker og krever mer
men drømmene søker
et liv der framtiden ler
En dag tar det slutt
En kveld kommer mørket
Det er ikke tilfeldig
etter regn kommer tørke
*
Lev vel
selv om dronninger dør
Husk, verden har skarpe klør
Se
tingenes lys og lengsel
Tre ut av ditt fengsel
Drikk
tidens leksir
Vern om det du er og blir
Vær
i lys og tid deg selv
Bre over deg flokkens fell
*
Det burde ikke være
som en overraskelse
at tiden gir og tar
Det burde ikke være
som et stormangrep
at livets fotfolk dreper
Det burde ikke være
sett som velsignelse
at vinden sletter alle spor
Det burde styrke oss
drikkes som en kraftleksir
at motstand tar og gir
Det burde styrke oss
at alt forandrer seg
at ingen kjenner livets vei
Det burde styrke oss
at klodens bane er stabil
hevet over krav og tvil
Det burde ikke løftes
som et våpen smidd av stål
at kjærlighet skal holde mål
Det burde ikke løftes
som en frihetsfane
at ånd har evig liv
Det burde ikke løftes
fram i fakkeltog og hærer
at bare vår ide bærer
*
Det blir nå en liten gjentakelse der jeg tar med tre dikt om kjærlighet slik de er lest inn – se dropbox nederst – sammen med Dag Stinerg:
I denne krigstid – blir det en kamp også å ha et fokus på kjærlighet og kjønn.
Vi menn må verne om det maskuline. Norsk kultur har tippet rundt til å bli styrende feminin, det er som den gode mor aldri vil slippe taket. Jeg er for likeverd, ikke likhet, spesielt for kjønn og kjærlighet. Det er på høy tid å være mannsaktivist, jeg er motstrøms. Pryde er praktfullt, men vi menn må også kunne få verne om det maskuline.
DE TRE STORE DIKT OM KJÆRLIGHET
@ 1
jeg vil ha deg
og jeg vet det går
jeg så ditt glimt i øyet
da du åpnet dine lår
jeg vil ha deg
og vet du er så god
vi vil favne verden
men også elske, være tro
jeg vil ha deg
tett inntil naken hud
jeg ser du tenker, tviler
men må bli min brud
for jeg vil ha deg
etter fødsler, etter år
ja natten gnager, tviler
men jeg vet det går
jeg vil ha deg
over tidens fjell og blåner
våre sinn er kåte sammen
selv når kroppen gråner
…. nakne sammen … nære … elske sammen … og det bør bli barn av det …. den biologiske mening tar ordet, til slutt … noen ord blir aldri små … de bokstavløse …
@ 2
Det er dine øyner jeg husker
blikkets bevingete kraft
pupillenes vindu til en verden
dypt inne, langt borte, helt nær
Det er din kropp som jeg savner
Jeg vil ikke skjule min lyst
de myke linjenes lengsler
en varme, en kulde, et krav
Det er livet vi begge har levet
med tid og med gi og ta
Slik bindes vi fast og befris
så enkelt, så nådeløst bra
…. livet, så nådeløst … tiden, … lysten … blikket – nådeløst, og det gir nåde … til deg til meg
@ 3
Det er så mye som ikke sies
om forhold, om par
Sex er ennå innsvøpt
i ord og piller
Får hun orgasme?
Går han av for tidlig?
Følger du samleiets sakrament?
Men … De fleste spør ikke slik
spør bare – dere har det vel bra?
Snakker dere ut sammen, … uuuut ….
felles interesser? Slik spør vi.
Hvor ble det av orgasmen,
det ekstatiske skapende
den hellige utløsning …?
Jeg lukker øynene
og tenker på de knull
… Ja, du må tåle det ordet
tenker på de knull
jeg ikke for noe ville vært uten
der hun kom som en slagbølge
Jeg tenker på de nettene
vi lå inni hverandre
i mørket, til lyse morgen
uten at hud mot hud ble klamt
Alt dette løfter jeg
holder jeg høyt i mitt indre
Alt dette som ikke sies
knapt nok tør jeg skrive det ned
Men herregud, skapelsens lyst
er lagt i oss
så la det leve, la det sies
Ja, skapelsens lyst
er lagt i oss
la det leve, la det sies.
… slik avslutter jeg mine tre dikt om kjærlighet … la det sies … og jeg vil ligge inntil deg lenge …. så lenge det er lyst, er ereksjon, er håp …. er en himmel over, en avgrunn under … for deg for meg … himmel avgrunn himmelgrunn grunn himmel …
That’s it …
ANDRE av og om kjærlighet:
How can I prove that I love you
threw deep darkness,
threw ambiguity, threw bright light
How can I know that I reached you
through this hard heartless fight?
I look at myself from all sides now
from glamour and a grim smile site
From far above and deep below
From morning glow to endless night
Then I knew, I reached you
through your shining eyes
They give me the hunger to be
Just to look at you is getting vice
but you run again, try to hide …
How can I concur you to see
what I feel for sure deep inside.
*
I am thinking of your eyes
They are the shining surface
of a beautiful mind
I am longing for your body
close to mine as well
thou I so alone here dwell
It is only one of your kind
*
to be on the spot/ he was not/ To be in life/ that was his wife.
*
The path to enlightenment starts/ by putting my head in my heart/ The united universe of my brain and blood is giving/ the energy making all for me living/ The enlightenment of being alive, thou small/ holds in its hand the path from nothing to all.
*
bli med på MOTSTRØM – meld deg på: lasseefskind@icloud.com
Lydspor fra Dag Stiberg om krigen Ukraina
https://sky.telia.no/s/2617e3c207287df49749f6f35cd9e8c763a
Fra Dag S om El Salvador diktene:
https://sky.telia.no/s/261340958fb54494e57b0d6d9c4938b34ae
Lenke til bare diktene Afrika Tørketid er her:
https://sky.telia.no/s/261fa595aa1464a431aa36b40cc731c0b33
- Kråka Bla bla Alle trenger kjærlighet:
Her er de tre låtene som vi tok opp på live session 3. En litt mer bearbeidet versjon av Det som faller kommer om om noen dager (Det som faller, Kråka, alle trenger…).
https://sky.telia.no/s/2613a3c10dcc15c41a1bb1a8fd9c1fc1528
Alle trengher kjærlighet og El salvador test:
https://sky.telia.no/s/2610db49f23ddc14fcb9a6ae0b32336c7fa
Dag Stiberg og jeg
her er resultatet av livesession to – det som faller fra himmelen:
https://sky.telia.no/s/261a8d93fc75cd043bfa767767c292d09f9
Hilsen Dag
Hei,
her er resultatet av live session vi gjorde på fredag – Compa Manuel:.
https://sky.telia.no/s/261a245ef6e916848a4a291900ad442278d
Hei,
her er respektfult dikt (jeg respekterer …) i en mp3 og en master versjon som vanling.
https://sky.telia.no/s/261e2a05154492f4b20a196686995b2e732
Hilsen Dag
Linker til lydfiler av noen av diktene:
https://www.dropbox.com/s/7xhmk8go3iy3q93/Alle%20Trenger%202-kopi.m4a?dl=0
https://www.dropbox.com/s/teszs9btv38d6zl/Fem%20Sm%C3%A5%20Dikt-kopi.m4a?dl=0
https://www.dropbox.com/s/hzldjzuikq6fvdp/Fuglene-kopi.m4a?dl=0
https://www.dropbox.com/s/zqmdbe9plq0hkp9/Levende%20Lys.m4a?dl=0
https://www.dropbox.com/s/0vjimk1n5nnc4cu/Motstroms2.m4a?dl=0
https://www.dropbox.com/s/88acjwe45tvh255/Plutselig2.m4a?dl=0
https://www.dropbox.com/s/8tx9cjqvefz18d0/Revoluton%20o%20Muerte.m4a?dl=0
https://www.dropbox.com/s/o1b9s785kr9iy9v/Snapchat%20Dikt.m4a?dl=0
https://www.dropbox.com/s/z5cupjl90gu395z/Tidens%20Pisk.m4a?dl=0
https://www.dropbox.com/s/u060ceziv4seftn/TidensTestosteron.m4a?dl=0
https://www.dropbox.com/s/g7cnlp2ikxxwyag/Visst%20gj%C3%B8r%20det%20vont-kopi.m4a?dl=0