Motstrøm – mai 2019
Til sjamaners forsvar
Her er min ateistiske analyse av fenomenet sjaman.
Dette er som alle vet svært aktuelt med turneen Princess and the Shaman. Den amerikanske sjamanen Durek Verrett har fått tak i prinsesse Martha Louise. Det må kalles et kupp.
Og mange er bestyrtet. Mediedekningen er massiv. Men jeg spør, er dette mye annerledes enn Snåsa mannen, enn samisk healing og sjamanisme, indiske guruer, åndeutdrivelse og religiøs helbredelse i bibelbeltet, enn si alle slags alternativ messer? Eller husker noen Åge Samuelsen? I kategori patetisk er at Healerforbundet har gått hardt ut mot prinsessen, men de sitter nok metodisk i samme glasshus.
For mange år siden publiserte jeg en spørreundersøkelse om folks tro på paramedisin. F.eks. viste det seg at en tredjedel trodde på djevleutdrivelse og omtrent halvparten på religiøs helbredelse.
Om vi liker det eller ikke er folketroen på parafenomener sterkere enn den vanlige gudstroen.
Utfra det sjaman Durek skriver på sin hjemmeside bedriver han en blanding av Mindfullness og Jesus liknende forkynnelse av det glade budskap om kjærlighet. Dette er en godartet lære uten hat, djevel eller ekstremisme. Riktignok berører han ømfintlige emner som kreft og foryngelse. Forklaringsmodellen hans er spiritisme blandet med kvasivitenskap. Vi kan trekke på skuldrene. Men det er velkjent og ikke mer absurd enn grunnlaget i de fleste religioner. Vi mennesker bygger de vakreste tankesystemer i vårt indre. De kan bevege seg i ulike retning, både til vitenskap eller til religion. Slik har det alltid vært og vil bli.
Likevel, det er ikke tvil om at den terapeutiske virkningen av paramedisin, inkludert sjamaner, kan være positiv, uansett synet på underliggende årsaker. Spesielt hvis det kombineres med meditasjon og mennesker som vil deg vel. Kvakksalverloven kom i sin tid for å beskytte en autoritær skolemedisin som selv hadde mye tvilsom metodikk. Loven er i dag stort sett sovende, og jeg tviler på nytten av å vekke den. Folk må i stedet ta et egenansvar. La deg ikke forføre.
Hva med å bruke prinsesse tittelen i markedsføringen av sjamanen? Oppriktig talt, det interesserer meg ikke om det tærer på kongehusets renommé. Jeg er republikaner. Så mangt får urettferdig mye publisitet, som motsatt. Jeg har forsonet meg med den tabloide pressekultur. Å stå i rampelyset har dessuten minst to motsatte sider. Det misunner jeg ikke prinsessen og hennes sjaman. En Skavlan tegning traff poenget. Den viste noen som monterte en middelaldersk gapestokk på et torg. Hvorfor det? Spurte en. Svar: Jo, i tilfelle at nettet er nede.
Norge har blitt et media justis samfunn der rettssikkerhet og rettsapparatet spiller en sekundær rolle. Det er selvsagt bra at misbruk og korrupsjon avsløres av pressen og av hackere, og jeg heier på WickyLeaks og Julian Assange. Men samtidig ser jeg at det tipper over og henger ut mennesker uten lov og dom, som Giske i Metoo kampanjen. En ond tunge er verre enn et tungekyss.
Vi bør ikke henge ut verken Martha Louis eller hennes sjaman. De er fargerike og godartete. Men jeg anbefaler folk å ha en sunn skepsis, og heller gå til fastlegen eller fagutdannete terapeuter.
lasseefskind@icloud.com
Illustrasjonen over er fra julens vakre Askepott film – hun får prinsen. Med sjamanen er det vel omvendt.
Dagens to dikt:
Dikt til sykkelvåren
Vi sykler for miljøet
og for hjertet,
Det er vår i lufta
en kamp på liv og død
der latsabbene soler seg
snart er de spist
små krek lokket til liv
den første sommerfugl
forgjeves flakkende
Vi sykler for miljøet
og for hjertet,
ser langs veien i solen
i glimt et elskende par
en mann seget om
ivrige bilister som kniver
om å nå først til ingenting
akkurat som oss
Vi sykler fra alle de
som må pleier sine gamle
eller lester til eksamen alene
bak nedrullete sanser
alle de i stjernekamp
for å bli hørt og sett
Vi sykler for å sanse
sosiale stråler fra øye til øye
øksehogget som glapp
gleden som en uventet varme
gjennom kald vårluft
latteren fra det første løvet
som en lysegrønn tynn livstro
Vi tråkker på for miljøet
Førstemann opp bakken
ta meg faen, selv det
selv det er på liv og død
på liv og død.
@
Jeg vil ikke være en gammel mann
Jeg vil tenne de unges hjerter
og jeg vet det går an
Jeg vil ikke være en moralist
men bryte grenser, gi glede
Jeg vet det vil gå til sist
Jeg vil ikke stoppe tidens gang
med tro eller tungetale
men synge min egen svanesang
Jeg vil ikke ende som bitteliten
der alder og ungdom møtes
bedre å lande tilfreds men sliten
Under: min skisse av Che, i og med at vi skal sykle i juli på Kuba …
det blir nok reisebrev derfra på denne bloggen … følg med!
