Våre meninger og derfor handlinger
er svært avhengig både av vår indre varme – les hormoner – og vår ytre varme – les klima og miljø. Teknologien har gjort kloden mer gjennomskinnelig, likevel like uberegnelig. Mitt bidrag for et nyttårsperspektiv 2022 er to dikt – noen av dere har hørt de før – men her er de i ny melodisk drakt ved musiker Dag Stiberg, og nylig spilt inn i hans lydstudio. Trykk på blå tekst under for linken til diktene/ lydsporene.
Forhånds omtale til diktene:
- Alle trenger kjærlighet … lett å si men vanskelig å etterleve. Vi er flokkdyr, men samtidig individualister, vi er humanister men samtidig krigerske. Mennesket har alltid både elsket og hatet, villet fred og gått til krig. Slik også når vi skal gi kjærlighet, og få. Det er viktig å tolke dette som kjærlighet ikke bare mellom individer men mellom samfunn – alle land trenger fred selv om de fortjener krig, særlig de som faktisk fortjener krig og boikott.
- Det andre diktet – det som faller fra himmelen er bare snø – er et symbol på at vi er alene i universet uten en styrende bevissthet eller gud. Vi må stole på egne krefter og på naturens krefter og lover. Så enkelt, så vanskelig. Og vi må slutte å skjønnmale historien, alt fra den nådeløse geriljakriger Moses til vår tids … fake news. Hør diktet i dette perspektivet.
Godt nytt år 2022 i et Motstrøms lys – Lasse 31.12.21
Tillegg: Tegningen over er tatt fra et maleri over vår nisse folketro og ville fester i midtvintersblot … som et symbolsk perspektiv, også dette lille rim på engelsk:
The virus became more efficient
but less cruel than a bullet or fire
So, after all,
just follow the avoidable
Darwin rule, stand tall
and live out your hidden desire
Dagens gruk:
Elbil jappene med hytte på fjellet bidrar på samme måte til det grønne skiftet som 2. verdenskrig bidro til teknologisk boom.
