Motstrøm nr. 8

Framtiden

Kjære leser, min siste Motstrøm var om tiden, alle måter tid oppfattes på og tolkes. Da er det ikke mer enn naturlig at jeg denne gang oppstiger til framtiden som tema.

Mitt bidrag til det umulige blir ikke som ny dommedagsprofet, alle disse som ser mer enn framtidsmørkt på miljø, bærekraft, CO2 og klima, forurensning, overbefolkning, sult, atombomber, økonomiske kriser og krig. Listen er lang.
Men hvis man er mer objektiv, er mennesket som art de siste tohundre år en formidabel suksess, og i akselererende grad. Ingen tvil om at det er store utfordringer, men hvorfor spå en mørk framtid? Ta utfordringene! Mennesket er et unikt teknologisk og sosialt vesen.

Min framtidsvisjon er derfor at framgang vil fortsette, men … og her kommer hovedpoenget … er det egentlig ønskelig? Hva blir den menneskelige tilværelse i et fullkomment teknologisk avansert Humania, et ødeland av sosiale seire? Betenk at i seier ligger ofte et psykisk nederlag … Fácilis descénsus Avérno (latin – pytt, du finner nok oversettelsen).
Dette er ikke et konservativt syn eller avvising av vår tids utfordringer. Siden ordet radikalt er misbrukt, så kaller jeg det en progressiv framtidsoptimisme.

For å illustrere – her er momenter av min fremtidsverden år 4084:

Kloden har i år 4084 organisatorisk og kommunikasjonsmessig for lengst blitt samlet til en og blitt balansert både sosialt og økologisk. Den er uten det vi i dag kaller landegrenser, bortsett fra noen små opprørske enklaver. Nasjonalisme blir sett på som en sosial sykdom, men lokalpatriot er det lov å være.
Enklavene lar storsamfunnet få bli, også fordi makthaverne egentlig ønsker å beholde dem for sin egen escape og for adspredelse. Vi har med andre ord fått et globalt humanistisk idealt storsamfunn – Humania.

Alt har blitt teknologisk mulig, se-bart og kontrollerbart. Den gode storebror/søster kikker deg hele tiden i alle kortene. Kriminalitet i vår forstand er umuliggjort. All informasjon styres direkte via et intra internett intimt koplet inn og operert inn i kroppen, til alle.

De gamle religionene er harmonisert i et felles åndsmangfold med kulturelle yppersteprester. Der kan man velge overbevisning som i et gigantisk ånds-supermarked. Det samme gjelder i den humane obligatoriske fellesskolen.
De forskjellige kulturer og folketro er synergert på en tilsvarende måte. Det gjelder mer eller mindre all kunst. På den annen side tillates et bredt spekter av tanker, meninger og former, også endel gamle tradisjoner. Toleransen går langt så lenge det ikke undergraver.
Men i enklavene er intranettet delvis blokkert. Det gir mer frihet. Kulturer og kunst blomstrer der som villblomster i stedet for som dyrket i en felles hage. Her kommer fortidens risiko for skade, vold, kriminalitet og død også fram. Likevel har man en form for overordnet styring.

Kjønn er blitt løsrevet fra sex og reproduksjon. Antallet fødte barn reguleres ved kontrollert befruktning og graviditeter av mødre, som har graviditeten som jobb. Gen-kontroll og design, CRISPR-metoder. Det overordnete hensyn er dels totalbefolkning og bærekraft, dels at arvelig sykdom minimaliseres, dels at positive egenskaper optimaliseres. Den totale menneskepopulasjon er satt til 10 milliarder. Siden gjennomsnittlig levealder er over 100 år og barnedødelighet nær null, samt ulykker/skadet og voldelig død er nær null, så blir det ekstremt viktig å regulere fødselsraten.
Kjønnsdrift har sakte utvisket seg selv og blitt dempet – etter som reproduksjon håndteres mer kontrollert og bedre på annen måte enn ved samleie. Kroppens mengde av testosteron og andre kjønnshormoner reguleres nøye og forhåndskodes via genetisk styring.
Kjønnsdiskriminering opphevet derved seg selv. Mennesket har blitt multi-kjønnet. Parforhold eller multi-forhold er tillatt og er ikke lenger en sosial konflikt så lenge ingen part diskrimineres eller tvinges.

Yrkesvalg kodes inn i gener som design-evner. Barna følges yrkesmessig opp fra rett etter fødsel, og får i tillegg de rette dataenheter operert inn. Alle fostres opp i et stor kollektiv, men med behold av noen nære relasjoner som tilsvarer foreldre.
Arbeid og fritid reguleres nøye, er dels forhåndsgitt utfra gener og evner kombinert med den obligatoriske utdanningen. Man søker ikke jobb men settes til det. Begrepet arbeidsløs oppheves. Likevel tillates det i humanismens navn et slingringsmonn. Noen søker og blir innvilget yrkesbytte eller et liv bare i en kunstforms tjeneste.
Kapitalistisk innovasjon, småbedrifter og fortjeneste tillates til ev viss grad, men er statsovervåket. (Litt som i Kina i dag). Det skaper en viss men begrenset klasseforskjell.

Pressen og det vi kaller media må forholde seg til Humanias ytre og indre kontroll. Politisk og kulturell debatt blir derfor avgrenset innen det som kalles humanistiske rammer. (Er det ikke slik også hos oss i dag?)
Det ironiseres mye over den forhistoriske tid der kommersielle interesser fullstendig dominerte media og alt ble langt til rette som et gigantisk salgsapparat. Det førte til et kjøpehysteri og bruk-kast samfunn. Nå er forretningsinteresser løsrevet fra vanlige media. Folk må oppsøke produkter via holistiske nettsalg.
Valg og demokrati? Tja. Hvert annet år er det allmenn data-avstemning til to kamre for klodens riksforsamling. Den består av et parti-kammer og et folkekammer. Børsen er erstattet med et nøye regulert økonomisk interessefond.
Næringsliv ellers er nøye regulert men ganske fritt innen disse reglene. Personlig initiativ og grunder-tenkning stimuleres. Teknologisk nyvinning er viktig og koples til forskning og utdanning. Alle transaksjoner og penger er digitalisert og algoritmer med kunstig intelligens overvåker alle økonomiske bevegelser.
FN systemer er inkorporert i dette. Her har det vært mange mellomløsninger. Synet på demokrati har endret seg. Man anser 2000-tallets syn for naivt og populistisk. Nå har Folkekammeret overtatt de funksjoner FN hadde, og er mer handlekraftig.

Idrett: Etter at gendoping og annen doping ble ukontrollerbart, bestemte fler og fler at eliteidrett var uetisk. Dessuten diskriminerte det kvinnene som har mindre testosteron enn menn. Muskulær overlegenhet ble etter hvert ansett på linje med vold. I lange perioder fikk da kvinnene mer makt enn menn, det fordi kontroll over reproduksjon ble viktigere enn fysisk kraft. Man innføre i all idrett et slags handicap for menn utfra deres testosteron nivå. Derved ble det likt konkurransegrunnlag for alle kjønn. Men etterhvert utjevnet kjønnene seg genetisk og hormonelt, derved også prestasjons-messig i idrett. Selve konkurranse prinsippet i idrett besto lenge. Men det stred mot Humanias grunnsyn. Konkurranse ble til slutt forbudt. Samspill og kunst, som i et teater, ble da målet også for idretts utøvelse.

Menneskets energibehov ble løst da man lærte seg å mestre fusjons kjernereaksjoner, som er uten radioaktivitet. Økologisk balanse, miljøkriser og klimagass utslipp kontrolleres til en optimal balanse med avansert teknologi og global kontroll. Alt dette som man fryktet på 2000-tallet lot seg etter hvert greit kontrollere og løse!
Også de viktigste dyre- og plantearter er bevart og kontrollert. Genbanker gir rasemessig sikkerhet. Alle dyr har fått sine rettigheter utfra en analyse av deres følelser og behov. Man har vedtatt et vitenskapsfundert dyrevelferdskart og rettighetslov. Egne oversettelses og tolknings programmer gjør det mulig for mennesket å forstå noe av dyrs tenkning og adferd.

Andre kloder og solsystemer har ikke hatt prioritet, men det nærmeste rommet er kolonialisert. Bl.a. er det interstellare menneske kolonier på Mars, og endel måner har mineral gruvedrift. Arbeidere der klager på for lite ”jord-tid”.
Det finnes glasskuppel byer på havdyp. Havet er både et naturområde for fiske, men også oppdrett, og et dyrkningsområde for nye typer føde. En av enklavene er der, gjemt inni et enormt korallrev. Man kan kjøpe og operere inn en slags biologisk gjelle eller pustemaskin slik at man svømmer under vann og trekke oksygen fra vann som en fisk. Dette har ført til populære ferieturer og safari under vann.

Datamaskiner, robot og kunstig intelligens viste seg ikke å bli noen stor trussel mot mennesket, slik mange filmer dramatiserte. Tvert om, det bidro til en ny form for evolusjon og symbiose (jfr. min bok: Under en Sort sol, det neste steget). Men definisjonen av menneske ble et problem, er det biologiske som kan befruktes og utvikle seg i en livmor. Genmanipulert og gen-designet ja vel, men likevel et menneske. Positive gener selekteres, f.eks. det som stimulerer hukommelse og helse. Disponering for psykiske lidelser minimaliseres. Deretter etter fødsel koples alle til datateknologi og brikker, man blir en biomat. Databrikkene kan integreres direkte i nervesystemet, og f.eks. for å bedre hukommelse. Dette er ikke prinsipielt annerledes enn symbioser vi har med bakterier og virus i tarm og slimhinne, men er symbioser med menneskeskapt teknologi.
For å sette en grense for alder, ble det bestemt at alle bare kan bli 150 år før normal elding innsetter. Ved 150 års alder skrus derfor helsebiomaten av hos den enkelte. Kroppen får da sin naturlige elding tilbake og dør etter en ti- til tjueårs periode.

Noen enklaver har ville dyr slik de opprinnelig var og levde (som i år 2000). Man kan drive konkurranse idrett som i gamle dager. Dessuten tillater de i enkelte enklaver en risiko adferd, som f.eks. å kjøre bil eller motorsykkel selv (det ble slutt for lenge siden i Humania), eller kjøre sykkel uten superhjelm og traume drakt. På den måten får man en økt risiko for skade og død, noe som hos mange anses for den mest verdige død. Til og med kan man melde seg inn i grupper som driver kontrollert krig utfra en vedtatt ”sak”, men med ekte og dødelige våpen slik at man til slutt kan bli drept, en slags eutanasi. Det kan minne om de gamle vikinger som ikke ønsket å dø på sotteseng, eller det kan likne gladiator kamper.

Det underliggende spørsmålet er hele tiden: er Humania egentlig det ultimate idealsamfunn, det som vi ønsker? Er summen av alle gode og fornuftige tiltak også godt og fornuftig?
Ifølge Ibsen er å være seg selv først seg selv å døde (begrense). Slik må vi kanskje også for samfunnet velge bort enkelte goder for å kunne utvikle livskvalitet fullt ut? Jeg spør bare …

Lasse, august 2018

Ukjent framtid …

Dikt

Av og til kommer en tankeraptus i meg –
jeg er så lei all øm forståelse
følelsenes varme badeland
Vi skjermer hverandre til døde
Alle slags psyke og sykdommer
skal forstås og kureres
mens det enkleste er pistol

Av og til kommer den tankeraptusen til meg
og jeg kan forstå hvorfor
vårherre må være darwinist
må la døde like mye som la leve
ellers hadde vi alle vært encellete

Av og til får jeg den tankeraptusen rett i fanget
at jeg må bli ond
må ta ego inn igjen i hjertet
plassere trollet igjen i hjernen

Av og til hopper hjertet og hjernen
over et slag
men slapp av alle dere
alt nå er jeg tilbake
i min samfunns sinusrytme
den vante godhetstralten
tralala tralala … yes man …

Hør lydfil av diktet:

 

Syv smådikt

1 Slik er verden
at kjærlighet kan såres
likevel, til lykke på ferden
.. sunt in amore dolores ..

2 Mor lærte meg å gå
idrett lærte meg å gå langt
i livet gikk jeg for langt
Du lærte meg å stoppe opp
men hvor står jeg nå
med sinn, med kropp?

3 Han ble så fattet
bedre føre var
at han stoppet opp
ble der han var …

Hun ble så vågal
ta en sjans
nå har hun sløvet saksa
fått en annen dans …

4 Jeg vil ta bort alle fartsdumper
sette fri alle unødige kontorister
se, som en sverm mot solen
Jeg vil skjære hull i paragrafene
så all galle renner ut
til sklie for byråkratene
Jeg vil vedta flyforbud
for de nye jagerflyene
slik at milliardene til dem
triller til våre veier og sykehus
Jeg vil sitte i skyene
som en mild glad gud
og se landet gro grønt igjen
Måtte dere alle
bli med i mine drømmer

5 Det er lov å banke på den låste dør
Det er lov å lukke
for jeg har vært her før
Da var ditt sinn Sareptas krukke

6 En høyttaler som sprer stillhet
En sti som gror igjen etter hvert skritt
En drikk som sprudler i tomme glass
En drøm som våkner og vil være virkelig
Øksehogget innenfra som vil såre
så jeg spytter blod

7 Jeg står støtt på det biologiske grunnfjell
Det svikter ikke, det er …
Spise når du er sulten
Sove når du er trett
Hvile når du er sliten
Elske når du har lyst
Jeg står støtt på vårt biologiske grunnfjell
Det svikter ikke.

Hør lydfil av diktet:

 

En hvit pil gjennom livet

Multi bevegelse

Finish

Selv om det bryter litt med tema må jeg reklamere for at det blir en kunstutstilling på Skøytemuseet til høsten, antakelig i uke 47. Der skal mine malerier og annen kunst med skøytetema stilles ut og selges til inntekt for skøytesporten, da gjennom Morgendagens Skøyteess med Sten og kuppern i teten. Her er en av de brente skålene som selges.

Takk for følget – send meg gjerne en kommentar eller din mening til lasseefskind@icloud.com. Også om du ønsker å motta vederlagsfritt bildefil av et maleri.

1 thought on “Motstrøm nr. 8”

  1. Avatar

    Stimulerende og reflekterte tanker, Lasse! Jeg beundrer din evne til å tenke litt utenfor den tradisjonelle “boksen”.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Scroll to Top