Motstrøm nr. 6

NORSK KVINNEKAMP, RELIGION OG INNVANDRING

Jeg har lenge vært på leting etter essensen av dagens norske kultur? 
Det er særlig tre forhold jeg vil framheve: kvinnekamp, avkristning og innvandring.

Det er stadig færre personlig kristne i Norge. Omtrent en tredjedel av befolkningen kaller seg troende og en tredjedel ateister. Tallene kan diskuteres, men tendensen er klar. Så kommer våre nye landsmenn og kvinner i motsetning til dette – og de er en stadig større gruppe, snart 20% av Norges befolkning, en tredjedel av Oslos innbyggere. For dem er både den religiøse tilknytning og kjønnsrollene mye sterkere. Polariseringen øker derfor. Dette skjerper den kulturelle konflikten og kristenfolkets redsel, jfr. Listhaug rabalderet.

Men la meg foreløpig legger til side innvandring og ta tak i avkristningen.

Mitt inntrykk etter flere år som sykehjemslege er at de fleste gamle når de nærmer seg døden, er mest opptatt av familie, av livet som var, av smerter, av fordøyelsen. De færreste synes å plages like mye av tanken på hva som skjer etter det siste sukk – intethet, straff eller belønning? Jeg har ennå til gode å se noen med åpen redsel for å komme til helvete. Det er bra. Den religiøse skremsel har sluppet taket i vår kultur.

Likevel, de fleste har tanker om en større sammenheng, har en eksistensiell undring. Synet på sjelen og livet etter døden er en viktig del av det. Fler og fler er usikre om en eksistens etter døden fins, for å si det forsiktig. De vil derfor satse maksimalt på dette livet, både i lengde og livskvalitet. På den annen side – tror man helhjertet på et etterliv så endrer det også synet på døden: den er ikke slutten. Det kan vente straff eller belønning, eller gjensynsgleder. 
I vår tenkning blir dette temmelig absurd, men like fullt – det er ennå kraft i de foldete hender, ikke bare som et vippeparti på Stortinget! 
Det hevdes at vitenskap og opplysning vil blottstille religiøs tenkning, at religion vil sprekke som troll i opplysningens sol. Så enkelt er det ikke. Vår undring rundt tilværelsen flyr høyere enn vår viten, men bæres opp og preges av den.

Jeg har tenkt over dette at verken Jesus eller Muhammed fikk barn – var det fordi de ikke kunne eller ikke ville? Begge religionene deres har kompensert ved å prioritere eller framheve den ubetingete beskyttelsen av ”det ufødte liv” og at prevensjon fører til synd. Kanskje er dette en litt søkt psykologisering. Mer fornuftsmessig falt det sammen med at mennesket den gang trengte alle de barna de kunne føde. Dessuten var abort en stor risiko og effektiv prevensjon var ukjent. Nå er alt dette snudd på hodet. Og menneskeheten har blitt alt for mange; det er klodens største økologiske trussel. Abortinngrep har blitt ufarlig. Men religionene holder på sitt og på skriften bokstav, bortsett fra de som likevel løper etter og omtolker skriften etter terrenget. All ære til dem.

Den avslappete holdning til religion har også bered grunnen for blomstringen av kvinnekamp og feminisert kultur, ikke bare like rettigheter men også kamp for opplyst seksualitet, prevensjon og selvbestemt abort. 
Det har vært og er en kamp om akseptert moral. Ingen moral er hogget i sten eller gude-gitt. Alt kan analyseres. Karl Evang, som jeg kjente som ungdom, var helsedirektør fra 1938 til 72. Han var en norsk pioner med sine ”Seksuelle opplysninger” bøker, og fikk grundig kjeft av kristen-Norge. Det fikk også forfatter og ateist Arnulf Øverland med sin ”helvetesdebatt”. Han sa: stryk kristenkorset av vårt flagg og la det vaie rent og rødt. Paradoksalt nok ble han omvendt på dødsleiet, mens Bjørnstjerne Bjørnson gikk motsatt vei.

Vi er i Norge vandt til alle slags varianter av kvinnekamp. Det er tabu ikke å støtte opp helhjertet. Min påstand er at norsk kultur i dag er gjennom-feminisert. Det har gått for langt. Tenk bare etter – kvinnegrupper er greit, mannsgrupper er ugreit. Kvotering brukes nesten aldri der kvinner dominerer, som for lærere, sykepleiere og leger. For tiden er de høyeste politiske verv besatt av kvinner. Mennene og det mannlige blir taperne – underbygget av den teknologiske utvikling som opphever muskelkraft som maktfaktor. Eneste unntak er i idretten, der testosteron ennå teller. Likevel får man inntrykk av offentlig debatt at kvinner er diskriminert. 
Man kan spørre seg: er religiøs kulturmakt erstattet med kvinnemakt gjennom en feminisert offentlig kultur? Det brer seg en ny-moralisme over landet der gapestokkene står klare i alle media, blottet for retts sikkerhet.

Men hva med våre nye landsmenn og kvinner, snart 20 % av befolkningen? Som nevnt foran har de en sterkere religiøs- og kjønnsrolle tradisjon. Derfor blir det viktig strategisk poeng at et feminisert Norge øker konflikten til de tradisjonelle innvandrer miljøene. Ikke minst skaper synet på homofili kulturkonflikt. Det vil forsinke integrering. Men vi kan ikke gå på akkord med det rette, vil mange si. Men har det store norske vi alltid rett? Neida.

På mange måter har vi en overforsiktighets-kultur i Norge, vi går billedlig sagt med hjelm hele tiden. Men det virker mot sin hensikt, blir nevrotisk. 
Og jeg er ikke i tvil: dagens innvandring er på sikt av det gode for Norge som framtidsnasjon, både kulturelt og genetisk. For det er en overvekt av plussvarianter som finner veien; de som har kraft nok til å vandre. Men vi må ikke holde så hardt på tradisjonene – verken på hardingfela eller den lyse luggen – for å tale i symbol. Vær dristig. Vis respekt for annerledes tenkende, og lær noe av dem, men bygg likevel egen mening. Men for å bli respektert, ta klar avstand fra US-amerikansk og israelsk kultur imperialisme. Vær modig.

Avslutningsvis et overblikk: Norske holdninger til kultur spenner fra kultur-relativisme til sekterisme. De relative har ingen dyp prioritering men forsyner seg av kultur som av et hotell lunsjbord med utallige retter. Man blir fort litt matlei, skifter stadig ”likes”. På den motsatte side står sekteristene der bare en kultur er den rette, ofte ispedd religion, ofte med kultur snobbisme og elitetenkning. Eller det kan bli overdreven tradisjonsromantikk, som med hardingfela. Den er søt musikk for noen, verre enn ulvehyl mot månen for andre. 
Det samme relativisme kan egentlig gjelde for holdninger til både kjønn og rase. Bare tenk etter og bruk fantasien!

Hva er rett i denne mosaikk av meninger? Den såkalte sannhet er alltid funksjonell, den må både brenner og kjøle for å finne overlevelse. Nærmere en fasit kommer du ikke.

Lasse Efskind mai 2018

Diktene:

Et dikt inspirert av Karin Boye:

Visst gjør det vondt 
når tiden tetner 
som tunge skyer 
over ditt liv

Visst gjør det vondt 
når stormene starter 
og regnet strømmer 
men ved sol skal det spire

Visst gjør det godt 
hvis det på nytt vil vokse 
hvis varmen igjen 
trenger inn i ditt liv

Hør lydfil:

 

  1. Life is a catch and release/ it´s a storm and calm breeze/ Love is a living thing/ it may cry and sing.
  2. Different ages and different soles/ gives to my life a leisure/ Can it be captured as a hole/ in the art of my pleasure?
  3. If you kill it you have to eat/ but I am not hungry now/ My ambition in life meet/ my brain and stomachs love.
  4. Killing an apple or animal/ makes no big difference I think/ All living are honoured a life/ but facing digestion to stink.
  5. To be on the spot/ he was not/ To be in life/ that was his wife.

Hør lydfil:

 

Fuglene setter seg på telefonlinjen/ tett sammen/ vi kommuniserer imaginært med hverandre/ men kan merke klørnes tak rundt ordene/ av en livsform vi har forlatt/

Fugler flyr i V-form høyt på himmelen/ Våre smarttelefoner smelter setninger om/ til vinger/ De vil følge fuglene/ i vår årsak og virknings verden/ til det går tomt for strøm/

Fuglene legger seg til rette i redet/ ruger varmt på framtiden/ som sakte folder ut sin eksistens/ Vi lukker døren og senker skuldrene/ lar barna fritt blande fantasi og fakta/ til sin egen framtid/ ennå skjult bak skjøre skall.

Hør lydfil:

Sjels slektskap. (olje på stein)

El Salvador 1987-88 … (olje på lerret)
Jeg var lege for geriljaen FMLN et år 87/88 i El Salvador under borgerkrigen der. Jeg var formelt sett ulovlig i landet, var en del av geriljaen, bar våpen, men min jobb var i saniteten som lege og kirurg. Boken De siste timene før lys beskriver min tid der, kan lastes ned gratis fra min web www.efskind.com.

Morgensol i Malawi (akvarell og tusjtegning)
Inspirert fra en av mine opphold som kirurg i Lilongwe i Malawi. Disen henger igjen fra natten, sammen med røyk fra utallige små bål.

Takk for følget – send meg gjerne en kommentar eller din mening til lasseefskind@icloud.com. Også om du ønsker å motta vederlagsfritt bildefil av et maleri.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Scroll to Top