MUSEUMSVOKTERNE
De voksne bruker opp jorda – ødelegger for unge, for nye generasjoner. Hører vi. Det er mange slags skam for tiden. Er du enig i dette? I så fall er du lettlurt. Det er ikke bare fake news men en bevisst fordreining, fanatisme. For all seriøs statistikk tilsier at vi er på rett spor materielt sett. Men la meg ikke kjede dere med tall, det kan googles. I stedet, tenk deg tilbake 50, 100 eller 200 år. Du ville hatt det adskillig verre da som vanlig borger, både i Norge og de fleste steder i verden. Men det romantiseres. Sannheten er at gjennom teknologi og samfunnsutvikling har vi løftet livet og samtidig gitt et grunnlag for framtiden som savner sidestykke i historien. Så kom ikke her med sutring og miljøskam, eller påstand om å ødelegge for framtiden.
Selvsagt er det problemer og konflikter, selvsagt gjenstår det meste. Slik vil det alltid være. Og ingen bør ta lett på framtidens utfordringer eller leve i en teknologisk boble.
Etter min mening er miljøforurensninger, kultur- og religionskonflikter og motsetninger mellom rik og fattig større utfordringer enn klimagasser. Mennesket er dessuten mester i å takle endringer i miljøet. Vi har teknologi, og utvikler stadig ny. Likevel, fler og fler vil ikke aksepterer dette, ser endringer som en trussel og vil være museumsvoktere. Stadig flere romantiserer fortiden og den uberørte natur eller ”et enklere liv”. Min påstand er at de er mest konservative av alle, selv om de kaller seg de grønne. De går inn i framtiden ved å gå bakover. Det vil snuble. Et aktuelt eksempel er flyskam, som er en avsporing. Framtiden ligger i luften og på nett mye mer enn på skinner og vei, spesielt der avstandene er store og folk er få. Stadig ny teknologi vil drive utviklingen.
De som stiller spørsmål med grunnlaget for klimaprognoser får raskt stempel som klimafornektere. Uansett er mennesket bare en part, naturlige variasjoner spiller førstefiolin. Derfor kan vi ikke gjøre naturen om til et uforanderlig museum. Men vårt bidrag må vi styre med fornuft, og tilpasse oss resten. Jeg støtter derfor fullt ut de fleste miljøtiltak, for de er kloke uansett vår andel i forandringer. Vi sløser med energi og ressurser, og det må stoppe. Vi forgifter og forsøpler, det må settes en stopper for. Nedhogging og brenning av regnskogen, vår oksygen-fabrikk, det må stoppes. Gamle atomkraftverk er spredt over kloden som udetonerte atombomber. Vi må temme den kapitalistiske vekst- og forbruksdriven uten å hemme innovasjon. Vi rike bør legge om kostholdet, både for egen helse og miljøet. Datateknologi og overvåking hånd i hånd er skremmende og blir fort et nytt “1884”. For ikke å snakke om all den dødelig energi og ressurs som forødes til militære formål på kloden, noe få snakker om utfra et miljøaspekt. Skulle vi i Norge snakke om fly-skam måtte det være for kjøpet på over 200 milliarder kr av de nye jagerflyene.
Men vi må riste av oss fanatikerne, skamstemplerne. Ellers kan det føre til fatale feilprioriteringer og arbeidsløshet. Dessuten, hvor mye kan man stole på selv seriøs klimavitenskap? Dessverre har det gått politikk i den, omtrent som da gamle Sovjet styrte det vitenskap skulle mene. En tankevekker om dette er svenske Elsa Widdings bok ”Klimatkarusellen”, uten at jeg kan gå god for alt i den. Menneskets akilleshæl og svakhet er at man så lett godtar en illusjon eller overdrivelse hvis den passer inn i en trend eller overbevisning. Det har ført til at miljøekstremisme, som nå er trendy, slippes til ukritisk i nesten alle sammenhenger. De får derfor et stort ansvar for folks overdrevne redsel for framtiden og panikkpregete tiltak og feilprioriteringer. Før var det religiøse sekter som prediket menneskets undergang. Nå har det smittet over på store deler av grønt bevegelsen.
Vi må innstille oss på klima og miljø forandring, og vi vil klare å takle dem. Men vi må riste av oss museumsvoktere, skamstemplerne og dommedags varslere. Det er ingen klimakrise, men alvorlige klimautfordringer.
Verre kan det bli med fattigdomskonflikter, kulturintegrering og overbefolkning. Jeg erkjenner at også klima, ja alt virker sammen, men likevel må man prioritere. Derfor er jeg motstrøms og sier … vil du lede an i verden er det viktigere å være rød enn grønn. Fremdeles!
August 2019 Lasse … lasseefskind@icloud.com
Under er et vinterbilde for å roe gemyttene. Deretter to dikt, så til slutt maleri fra Cuba og en tegning.
Dikt til:
jeg vil ha deg
og jeg vet det går
jeg så ditt glimt i øyet
da du åpnet dine lår
jeg vil ha deg
og vet du er så god
vi vil favne verden
men også elske, være tro
jeg vil ha deg
tett inntil naken hud
jeg ser du tenker, tviler
men må bli min brud
for jeg vil ha deg
etter fødsler, etter år
ja natten gnager, tviler
men jeg vet det går
jeg vil ha deg
over tidens fjell og blåner
våre sinn er kåte sammen
selv når kroppen gråner
Dikt 2:
(for er du sikker på at du eller jeg har rett i storpolitikken …)
Plutselig
Plutselig skjønner jeg
vi er på gal side
støtter feil part
i det store spillet
Plutselig skjønner jeg
vi ruster opp
våre våpen
og i vårt indre
Plutselig skjønner jeg
at både du og jeg
er manipulerte
eier ikke våre meninger
Plutselig skjønner jeg
at vi trenger mot
trenger motkraft
får motbør
Under: afrikansk stil illustrasjon av vårt liv på Cuba med sykler, folk og gamle biler:
Under er jeg inspirert at A. Lam/ Picasso stil for en stakkars syklist på Cuba:
Tilslutt under, til ære for Julio, min kunstlærer på DTK er tegning av han og en av elevene, men digitalt duplisert slik at man får en spenstig effekt i tillegg:
Takk for motstrøm-mail! Litt og tenke på. Også likte jeg så godt vinterbildet! Mvh Sunniva
Mange spennende refleksjoner, dikt og bilder, Lasse, men jeg kan ikke være enig i at Rødt er best for oss i Norge nå.