- Luke 7 av lasses julekalender: Miljøkonservativ og museumsvoktere.
Mange miljø forkjempere har sitt eget logikk-univers for å redde naturen: alt bør være som det var. Men naturen, med eller uten menneske, er aldri i balanse, er alltid i kamp og utvikling. Vår rolle er ikke gudegitt, og slett ikke museumsgitt. Men vår overdrevne makt gjennom teknologi gir oss guders mulighet. Det er et paradoks. Derfor, tenk etter før du handler: for i alle himler er det mulig fall til et helvete. Ikke høyden, men avgrunnen skremmer, også for miljøet.
Filosofen Zapffe hevdet at mennesket burde utslette seg selv, både for egen og klodens del. Det var å ta hardt i. Jeg mener det holder med en fornuftig kursendring – i stedet for å tvinge både natur og oss selv på museum eller til sotteseng, skal vi geleide utviklingen skånsomt videre, men bevare rovdyr kraften.
Det er en god plan, eller hva?
Problemet er at vi er uenige om hvordan. Bevares, jeg er for bærekraft tenkning, gjenbruk, mindre klimagass utslipp, nedrustning … samtidig er jeg ikke museumsvokter, jeg biler, flyr, sykler og går … ja hvordan henger det egentlig sammen? Løfter jeg blikket mot Soria Moria, så er jeg teknologi optimist, men det vil stå harde slag før vi kommer dit … survival of the most adaptable.
Jeg vil supplere dette med et dikt, her både i tekst og på lydspor, se www.efskind.com/lenker
og velg nr 31
Diktet er:
Giftmord og dronemord
egendefinert lov og dom
Statsmakt i øst og vest
støper moralen om
Venn eller fiende?
Makta har talt
Hvem får medalje
for hvem går det galt
Alt ekspanderer
Alt øker og krever mer
men drømmene søker
et liv der framtiden ler
En dag tar det slutt
En kveld kommer mørket
Det er ikke tilfeldig
etter regn kommer tørke
maleriet under er “multifaces” et slags håp of SoriaMoria selv om paragrafene krøller seg sammen nederst:
(detr er også til salgs på utstillingen nå på Ljan)
