Luke 23 i lasses julerkalender – lille juleaften – om: Tidens mysterium

Luke 23 – lille juleaften – om: Tidens mysterium

med inspirasjon fra fysikk, psykologi og Abels Tårn (NRK-P2).  Selv har jeg studert både kvantemekanikk, fysikk og biologi. Så – trekk pusten.

 

Først den subjektive tiden – vi kjenner jo alle hvor forskjellig tid oppleves utfra alder og begivenheter, sikkert nok fra person til person, fra kultur til kultur. Som barn opplevde jeg i eter narkose at 2 timer ble til et tiendels sekund. Samtidig føltes noen sommerferier og livet som uendelig, den gang. Med det, lar den subjektive tiden hvile.

 

Motpolen er den fysiske tid, kanskje objektive tid. Newton beskrev den, slik vi spontant tenker, som en upåvirkelig strøm vi kan dele opp i år, timer og sekunder. Klokken, uavhengig av vår sinnstilstand eller behov, tikker fram i sin egen objektive verden.

Dette ble knust med Einstein. Tid, rom og masse var alle relative, et paradigmeskifte! Fysisk tid var plutselig relativ, men på en helt annen måte enn subjektiv tid, avhengig av masse og hastighet. Spesielt utforende blir tidsbegrepet nær eller i sorte hull, eller i big-bang teori.

 

Hevet ut av matematikken, hvordan skal vi da forstå vår nye tidsvirkelighet? Ikke lett.

En snublestreng for fysikk er å trekke lovene utover sitt definisjonsområde, dit de ikke lenger speiler virkelighet. Capra i «fysikkens tao» gjorde den feilen. Min påstand er at eksperter i Abels Tårn også delvis gjør den. For hva betyr det egentlig at fysisk tid endrer seg i relativitetsteoriens likninger? Tid blir endret til en parameter i likninger for å kalkulere masse og hastighet så det stemmer med observasjon. Det er litt på samme måte som kjemiske reaksjoner akselererer i varme og dempes i kulde. Slik endrer også parameteren «tid» seg med tyngdefeltet, og den fysiske klokken går saktere. Den observerte klokketid «kjøles ned eller varmes opp» med materien i klokken. Det kan sammenliknes med reaksjoner i kulde eller varme.

Men «tid» er da ikke lenger verken subjektiv eller fysisk tid, kall den gjerne: den tredje tid. Siden vi aldri kan oppleve eller måle «tid» i sorte hull eller big bang, blir forestillingen om tid i slike sammenhenger en lek på linje med religiøst tankespinn, til tross for at likningene «sier det». Jeg mener derfor at noen teoretikere tolker sine likninger og teorier utenfor sitt definisjonsområde, og resultatet blir tilsvarende forvrengt. Vi må ikke glemme at all teori og alle likninger er menneskeskapte. De er feilbarlige i møte med fakta. Kanskje det provoserer, men jeg vil si: vi må ta tilbake tiden fra fysikkteoretikerne.

Henger du med? … uansett, best å løsne opp med noen dikt strofer …

 

Jeg tror på

sansenes veiledning til virkelighet

ikke hva vi håper, ber om

men det vi vet.

 

Jeg stoler på

hva jeg ser og sanser

Det er alvetro å drømme

at naturens orden åndedanser

 

Jeg vet at

livsløgn er vårt livsleksir

men når effekten ebber

treffer tiden så det svir.

 

Jeg tar her med et dikt om både tid og kjærlighet – en kontrast til det nøkterne … jeg vil ha deg … last ned www.efskind.com/lenker  og velg nr 13 – et lykketall

 

Maleriene under er en fantasi rundt tid og symbolikk … og siden det er lille juleaften er det fristende å nappe i fisk som symbol på munner å mette og helse, dessuten at i over 200 år etter Kristus var fisk det kristne hoved-symbol fram til de etablerte korset … forstår at det er mer dramatikk rundt korsfestelse enn fisking …