Luke 15 – Lasses julekalender 19: Vårt liberale demokrati.

Luke 15 – Lasses julekalender 19: Vårt liberale demokrati.

 

Jeg har hørt flere snakke både varmt og selvsikkert om vårt liberale demokrati. Det er under angrep, og ikke alle nasjoner skjønner ennå at det er det aller beste.

Og … jeg er stort sett på linje. Det er i seg selv et faresignal. Jeg tror på demokratiske valg, og på et flertalls styre kombinert med respekt for mindretall og ytringsfrihet. Et hovedpoeng er at systemet da blir mest mulig upersonlig, altså ikke avhengig av mektige personers egenvilje og ideologi, noe som alltid viser seg sårbart og korrumperende.

På samme måte kan man si at en markedsstyrt kapitalisme er en upersonlig katalysator for effektiv produksjon og innovasjon. Tilsammen blir dette litt av et team da – kanskje – eller? Personlig eller upersonlig best? Vi velger uansett politikere også utfra karismatisk personlighet og overbevisnings kraft langt utover det objektive.

 

Så her er det adskillige snubletråder.

Den viktigste forutsetning er at folk flest og kulturen er i harmoni med systemet. Ja, i harmoni!Det er her vi i vest så ettertrykkelig bommer når vi med våpenmakt og pengemakt tvangs innfører «demokrati» i land etter land. Sporene skremmer i både Afghanistan og Irak.

For noen år siden syklet jeg gjennom Iran og hintet i mange samtaler at … hvorfor støtter dere et slikt prestestyre? Svaret var pragmatisk: … se på nabostatene og deres «demokratiske» kaos. Slik vil vi ikke ha det. Den satt!

 

Hva med Kina? Ingen nasjon har brakt så mange millioner opp fra fattigdom og gitt dem skolegang og trygghet. Er ikke det menneskerett mer enn noe annet? De har over 80 millioner partimedlemmer som nok har sitt å si i systemet. Men du liker ikke å høre dette, tenker på sensur og overvåking, på mangel på såkalte «frie valg».

Noe tilsvarende berørte jeg også i luke 2 (se denne). Jeg forsvarer på ingen måte alt i Kina. Men de har brakt folket opp fra den grøfta vi som imperialister kastet ned dem i. The proof of the pudding lies in the eating. Husk det.

 

Så, kan vi vandre verden rundt og reklamere for vårt liberale demokrati? Ja, men vi bør fjerne det arrogante fliret. Styreform er en indre prosess, ikke et diktat utenfra. Glansbilder i vestlige media og gjennom internett gir falske forhåpninger.

Vårt system takler heller ikke overproduksjon og miljøbalanser bra. Det gir økte klasseskiller og ulikhet. Veien fram går kanskje først tilbake. Ingen kjenner framtidens beste sosiale system, heller ikke den norske eliten.

Lasse 2019

 

DIKT:

 

Selvbilder black Friday

 

Jeg går gjennom bokhandlene

Det er så mye bra

uendelig med meninger

og titler, og tanker

 

Jeg går gjennom stormagasinene

alle markedsplassene

Det er så mye fint og finurlig

men finner jeg min greie?

 

Jeg går gjennom naturen

mektige fjell, skoger, hav

Jeg åpner sansene helt, men

hamrer ikke gudene hardt

på mitt lille liv?

 

Jeg går inn i mine tanker

tør jeg lenger trå i alt dette

tør jeg ha min mening

tør jeg by fram bare meg

i denne megamengden?

 

 

**

 

Mannen er den nye kvinnen

Demokrati er vår nye demon

Kapitalismen er vår alltid melkeku

Kan du og jeg ha det bedre?

Og hva blir det neste nu

uansett, dette blir ikke til å tru …

 

Maleriene er vinterbilder med godt norsk demokrati i den åndelige bakkant,

men så dansende malawiere med dødsmasker, magi og ikke demokrati

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Scroll to Top