Luke 12 – Lasses julekalender 2019: Survival

Luke 12 – Lasses julekalender 2019: Survival

 

Tiden for meg begynner å bli kort i den ubrukte enden. Derfor vil jeg konsentrere meg om de store spørsmål, som overlevelse… for hvem og for hva?  Siden det ikke er et himmelgitt svar på dette eller en fysisk fasit … er temaet åpent for livskunstens brede lerret. Så jeg dypper penselen.

Det er en vesentlig forskjell på et individs overlevelse og artens overlevelse. Rent sosial-darwinistisk er arten viktigst, mens for meg som individ er mitt liv mest verdt. Jeg er ikke av dem som vil ofre meg for verken arten, konge, klima eller fedreland. Jeg vil optimalisere mitt eget liv, både i livslengde og livskvalitet. Uenig eller enig? Slikt er det skrevet mye om, tenk bare på Per Fugelli.

Uansett perspektiv, vi kan slå fast at arten menneske så langt er en knak-suksess. I Malawi, et lite og fattig land i Afrika, der jeg i flere runder har jobbet som lege, har befolkningen fordoblet seg på 15 år. Dette til tross for fortsatt fattigdom og sult. Men barnedødeligheten har sunket og det er en kulturell konkurranse mellom kristne og muslimer til å få flest barn, slik at ingen gruppe skal få overtak. Men – befolkningsvekst er en større klimatrussel enn olje i seg selv. Vår formering er derfor en suksess med bismak.

 

Menneskets største overlevelses fortrinn er å kunne se langt både i tid, rom og antall – fortid og framtid, fjernt og nært, små og store grupper. Og teknologien tvinger oss stadig tettere sammen. Dette fortrinn må vi ikke forringe med nærsynt politikk og nasjonalisme. Det går an å være både lokalpatriot og verdensborger.

La meg avslutte luken med å oppfordre deg til å tenke igjennom hva som optimaliserer ditt og mitt liv. Er det lengde eller livskvalitet? Ja takk begge deler, men så lett er det ikke. Arten fornyer seg gjennom nye fødsler og endring, men den snarveien er en illusjon for meg eller deg. Vi bør kjempe for både å leve og å ha livskvalitet, være en surviver. Men, plutselig blåser lyset ut.

Likevel, livet er ikke det verste vi har.

Godt mot i en mørketid!

Lasse desember 19

 

Dikt:

 

Makta løfter fram sin viten

og den gripes glad

av dem som tror de vet

dem vi kaller åndseliten.

 

Men å vite at

man ikke vet

er gangbar sikker sannhet

fra før, til nå, til evighet.

Likefullt det lages bud

det manes all slags djevel

allslags gud.

Gamle løgner går igjen

hos dagens mørkemenn.

 

Bare lyset løfter opp vår verden

til et sansbart hele

Å være liv i tid og rom

å danse ut og sanse

er dypest sett den tro

vi alle dømmes til å dele.

 

**

In my stage of living

the beauty of being

lifts injustice to forgiving

shines out from everything

that I am seeing

**

Så en liten repetisjon:

 

Jeg vil ikke være en gammel mann

Jeg vil tenne de unges hjerter

og jeg vet det går an

 

Jeg vil ikke være en moralist

men bryte grenser, gi glede

Jeg vet det vil gå til sist

 

Jeg vil ikke stoppe tidens gang

med tro eller tungetale

men synge min egen svanesang

 

Jeg vil ikke ende som bitteliten

der alder og ungdom møtes

bedre å lande tilfreds men sliten