Luke 1 – Lasses julekalender desember 2019: Funksjonsskam og ordskam

Introduksjon til min julekalender desember 2019 – Lasse

Min hensikt er at disse kalenderbladene både skal røre og opprøre, være en motstrøm … så spørs det hva jeg får til …

Den første julekalender for salg ble utgitt i Tyskland i 1902, og i Norge var kvinneforeninger først ute med en trykt kalender i 1947. Vi er mange med personlige minner om både å åpne og å lage julekalendre. Jeg har vært gjennom alle stadier, både småpakker og store monstre med innholdsrike luker. I den mest romantiske perioden kjøpte jeg parfyme kalendre.

Men de siste årene har kalenderen krøpet inn i min Mac og internett og digitalisert seg.

I fjor tenkte jeg også at det fikk være siste runde med en julekalender. For det er mye arbeid, og hvem bryr seg? Men året går og jeg tenker, dette har blitt en slags tradisjon …

Men jeg vil gjøre det enklere i år: en tekst, dikt og maleri. Gjenbruk er også mulig. Det har dessuten hendt mye i 2019; derfor er det fristende å klore med kommentarklørne … 

Rent teknisk er min julekalender på www.efskind.com, dessuten link til Kunst i motstrømpå Facebook. Det annonseres direkte som en link på mail til de jeg har via MadMimi.

 

O tempora, o mores … disse datatider, hadde det ikke vært mer sjarmerende med en liten trykksak i vinduet ved siden av julestjernen?

Lasse desember 2019

Ps/ mail om julekalender går til noen nye – om dere ikke ønsker fler eller har kommentarer + eller – så send til lasseefskind@icloud.com

 

 

Luke 1 – Lasses julekalender desember 2019: Funksjonsskam og ordskam

Du har sikkert sett med forundring på alle varianter av diskriminerings-allergi i vår del av verden. F.eks. er negerog invalidforbudt å si. Kontroversielle diagnoser finslipes. Selv Astri Lindgrens Pippispråkvanskes. Jeg støtter tankegangen men ikke metoden. Det kan gi en tvetydig hulhet.

Tankevekker var en komi-tegning der to pappaer så barna leke cowboy og indianer. Er ikke det diskriminerende? Nei innafor, sa den andre pappaen, for nå kaller de det imperialist og urfolk.

Jeg kopler denne begrepsvaskings trend til et større fenomen, nemlig samfunnets stadig økende krav til utdanning og intellekt. Det er nærliggende å mistenke at vår økende begrepsmessige ivaretaking av de som faller utenom er en kompensasjon, men en feil måte å «løse» dilemmaet på.

En tredje sammenheng til dette er teknologi og overproduksjon.

Både Hyland-Eriksenmed nettstedet «Oraklet» og Odd Børretzeni sine nidviser, harselerer over at alt går stadig fortere, selv klokka. Ny teknologi og ny livsstil, alt blir stadig mer effektivt, med stadig raskere forandringer på alle plan. Det er i kapitalismen natur at vi må produsere mer, men det er ikke så nøye med fordelingen. En tankevekker er gamle LO-veteran Berntsen, kjent for i trampe i klaveret. Han slår fremdeles til og sier at før kjempet vi for brød på bordet og litt i brødboksen; nå får vi ikke engang igjen brødboksen, men kjemper likevel stadig for mer.

Jeg innrømmer,

det er lettere å påpeke alt dette – fra språkvask til brødboks – enn å forskrive en bærekraftig løsning. Men det er viktig å stå på. Vi må ikke komme dit at vi får en handlingslammende funksjonsskam … Statistisk prosentvis sett har mennesket aldri hatt det bedre, men dessverre, det er så mange flere under hver prosent.

Lasse desember 2019

 

Dikt

Håp … tror du at det er håp?

 

Det man vil endre går for sent

Det man vil bevare farer for fort

Hvordan går summen av alt

opp i virkeligheten?

Jo, med et skrik … hør …

 

Verden endrer seg stadig raskere

det såkalt onde samspiller

med det såkalt gode.

Slik er det også for Gud,

eller les: for vår allnatur

som må ha med det brutale,

det dødelige, så ta gjerne inn en djevel

i det hellige arbeidslaget.

 

Ja, helvete heller … det er håp.

Du tror det er slutten, men

det er begynnelsen på begynnelsen

Ikke undervurder utviklingens dialektikk

 

Det store hjulet er i bevegelse

og ingen kan stoppe det … håp …

 

Maleriene under: Nissegrisen, tegnet digitalt

Barna leker med kloden

Tre kloke kloder

Favntak (rekved)

Fanget i paragrafer og kurver

Leave a Comment

Your email address will not be published.

Scroll to Top