- Luke 23: Religion, metafysikk og vitenskap
Er et passende tema lille juleaften. Som religion har sin makt gjennom samfunnsstruktur den befaler, har vitenskap sin makt gjennom teknologi og innsikt. Men bak begge lurer metafysikken, et forlokkende alveland.
Jeg vil hevde: Den mest grunnleggende eksistens er det materielle, manifestert gjennom fenomenene. Matematikk, teknologi og naturlover er vår intellektuelle bearbeidelse av fenomener. Metafysikken er et sidespor til dette, som religionene er, som kunsten er; der makten er gjennom menneskets annerkjennelse, ikke naturlover. Husk det jeg sa om «Fruktbarhetsfilosofi».
Vi setter mange begreper på fenomener, hør på disse:
Big Bang, sorte hull, antimaterie, mørk materie, kjernekrefter, orden og kaos – og vi søker å forstå og utnytte det gjennom: relativitetsteori, kvantemekanikk, termodynamikk, ånd og materie.
Jeg innser at sansenes grense gir hjernen og fantasiens begrensning, selv om den som i drømme flagrer videre. Matematikkens fingre kan føle lenger, men vi må akseptere å være både fanget og frigjort i vår biologi.
Tankene leker av og til gjemsel med oss. Ta begrepet sannsynlighet. Alt som skjer har sannsynlighet en, når det har skjedd. Alle komplekse hendelser har sannsynlighet nær null, før de hender. Men de hender. Einstein sa det slik: Gud spiller ikke med terninger. Da vil jeg tilføye: men det gjør vi … og håper på … a lucky strike
Illustrasjoner:
Jeg tar som frontmaleri naturkreftenes ilddans symbolisert med et vulkanutbrudd på Island, der gudene danser i røyken og de fra dypet bærer ild mot overflaten. Neste maleri under er folket foran de geistlige portaler, mens det nederst er lyset, dels solen med ange armer som holder om naturen, men også er avvisende for innsikt. Tar til slutt med en akvarell av folkelig kraft i Malawi, kulturelle naturkrefter kan vi si. Legg merke til at halvmåne ligger flat som en båt på sørlige halvkule.
