Menneskets styrke er teknologi og sosial organisering. Men det som truer oss innenfra, er det samme. Vi bygger en himmel over og et helvete under. Som symboler er dette til påtrengende ettertanke.
Likevel, det som ikke lar seg stoppe kan la seg styre. Der ligger Homo Sapiens framtid. Men hvordan, er det store spørsmål. Det gjelder å verne det viktigste, og ha en human basic trust som overstyrer det teknologiske.
Tidens trend i vår del av verden er vern om minoriteter av alle slag, og likestilling, men likevel ikke økonomisk. Vern om natur og mangfold er på offensiven. Samtidig er teknologi på rask frammarsj, både for fred og krigsformål. Derfor, hva blir framtiden, klarer vi å styre den tunge skuta? Når framtiden ser seg tilbake, hva vil den kritisere oss for?
Jeg har diktet meg til en ikke usannsynlig framtids mulighet. Der ser jeg meg tilbake til vår tid, ser vår tid fra framtiden. Ingen har til nå vært villig til å publisere mitt manus, men har du tid kan du laste ned og kose deg med det: År 4084, tilbake til nåtiden.
Illustrasjoner:
Mitt hovedbilde kaller jeg «skjulte ansikter» og tenker her på en skjult framtid, og alle ansiktene som skotter tilbake på oss. Siden det renskårne rovdyr antakelig har liten framtid, både inne i oss og i vår natur, tar jeg med mitt ulve-portrett i afrikansk malestil, da med fullmåne mystikken bak. Nederst en tegning av Sinsentrikken. Den ser romantisk gammelmodig ut. Slik vil også vår moderne teknologi fortone seg i en ikke fjern framtid. Til ettertanke.
