Lasses julekalender luke 21: Eutanasi suicid livsforlenging
– sett med samme tanke-lys. Det har vært aktuelle tema for meg som sykehjemslege. Tidsskriftet dnlhadde nylig en kritisk artikkel om livsforlengende behandling med trombolyse (å løse opp blodpropper).
Eutanasi ble innført i Nederland for å skåne de med sterke lidelser i livets siste fase. I starten var 3-4 % av alle dødsfall aktiv dødshjelp, men økte etter hvert til over det dobbelte, i visse områder 15%. Begrunnelsene blir åpenbart strukket og overstrukket, og forsikringsselskapene blander seg inn. Sikkert nok avlaster dette eldreomsorgen, selv om ingen tør ta de ordene i sin munn.
Min erfaring som sykehjemslege er at her på berget går vi motsatt vei, strekker ut livet uforholdsmessig langt. Men ikke alltid. Balansen er vanskelig og avhenger også av pårørendes holdninger. På de sykehjem jeg har jobbet prøver vi å vekte behandling mot livskvalitet, demens og lidelse. Det er lov «å legge inn årene» når naturen har slått av motoren. Vi trenger ingen ny lov for å ta en slik avgjørelse, bare et balansert etisk syn. Det er ikke alltid medisinske eksperter skal kaste seg over og «forlenge» livet.
Min konklusjon er derfor at vi ikke trenger noen liberalisering som i Nederland.
Samtidig er det et paradoks at Norge har så mange selvmord, over 2 i døgnet, mest menn. Det er flere enn både trafikkdød og drukning, men får mindre oppmerksomhet. Hovedårsaken ligger nok i vårt samfunns krav om vellykkethet i det meste … i alt fra kjærlighet, nære relasjoner, økonomi og karriere. Derfor er det ikke bare å senke farten eller ta på en redningsvest. Det er så mye mer komplisert, for vi må også ha krav og prestasjon, men med hjertets varme.
Kafka: drep meg, hvis ikke er du en morder.
… det er lettere å tro på døden når man ikke lenger tror på livet
Som en myk avslutning med blikk bakover i mitt liv, tar jeg med et lydspor om softice minner, hør www.efskind.com/lenker og finn nr. 53
tar med to illustrasjoner – multifaces og oss i lysning foran hulemaleri:
