- Luke 19: Dialektikk og fruktbarhetsfilosofi
Er jeg en håpløs materialist? Tja. Jeg mener at det meste kan analyseres gjennom motsetninger, altså tese og antitese som gir en syntese. Og syntesen skal være faktabasert, «evidence based». Det er materialistisk dialektikk.
Et hovedpoeng er at dialektikk er en utviklinger, og har ikke nødvendigvis et endelig mål. Motsetninger kan være mellom å skape og å fordele, mellom kollektivt og individuelt, mellom vitenskap og følelse, mellom helhet og detalj, mellom humanisme og Darwins lov, mellom omsorg og sosial konkurranse, mellom rik og fattig, mellom ånd og materie.
Altså, er jeg da en håpløs materialist? Nei. Stikkord for min livsholdning er Fruktbarhetsfilosofi. I det ligger at også kunst, åndelighet og tro kan være funksjonelt, eller «fruktbart» i noen situasjoner. Da blir det en del av den sosiale virkelighet. For å si det poetisk, jeg utvider det materielle og rasjonelle med et bankende hjerte. Men ta i akt, har man et åpent sinn er det desto viktigere å sortere kritisk det som kommer inn.
Et eksempel: Går du ut en stjerne-natt i måneskinn med en fysikere, da er det fruktbart å snakke om brytningsindeks og fargespekter, men vandrer du ut med en kjæreste er det mer fruktbart å blunke til mannen i månen og ri hjem i Karlsvogna til en varm seng. Jeg har gjort begge deler.
Hva er dine eksempler?
Illustrasjoner:
Hoved-maleriet over byr på mange tolkninger. For meg er det dialektikk og viser et utall motsetninger. Så tar jeg med en eldre tegning etter et foto av «gutta i Schweigaards gate», de som ennå ikke har begynt å stille spørsmål ved livet. Nederst er jeg i samme situasjon som i måneskinn over og langt unna den rasjonelle fruktbarhet. Men jeg ser inn i den gamle meg.
Så bra Lasse!
Mitt eksempel:
Jeg har helt siden jeg var barn vært fascinert av stjernehimmelen.
Som ingeniør/matematiker prøver jeg å gjenkjenne planeter/stjernetegn/galakser – hvor mange lysår er det til Polarstjernen?
Men når tankene flyter fritt, blir jeg “svimmel” av dette enorme tid og rom – hvor liten er ikke jeg i denne uendligheten? Er det andre der ute?