Lasses julekalender – luke 15: I dag er tema: det sies om forhold

Lasses julekalender – luke 15

I dag er tema: det sies om forhold

Ingenting er mer besunget og befølt enn forhold, så hva kan jeg bidra med? Bare min erfaring. Jeg prøver å ha både nærhet, men samtidig distanse. I livets teater spiller vi av og til på scenen, av og til sitter vi i salen, av og til står vi på gaten. Av og til blir vi utsatt for moralisering, av og til moraliserer vi. Alle forhold og følelser er i stadig forandring, aldri statiske, selv om man prøver holde fast. Og vi er forskjellige. Ingenting er så usant som i sangen «men inni er vi like».

Jeg har levd et komplisert liv, også hva gjelder følelser. Stikkord: konkurranse-tenkning, humanist, kjendis, akademisering, fag, kunst, ungkar, ektemann, far, skilt, gift på nytt – og dette gjennom alle aldre og hormonnivåer.

Et poeng i følelsesmylderet vil jeg driste meg til å fokusere på. Tross åpenhet er det noe vi sjelden snakker ærlig om … hva da? … les diktet i luke 15

Maleriene prøver på sin måte å gi en kommentar.

Det er så mye som ikke sies om forhold, om par
Sex er ennå innsvøpt i ord og piller

Har du prevensjon, den gode samtalen?

Gå en tur, ta dere tid, harmoniser

det snakkes og snakkes

Men – får hun orgasme? Går han av for tidlig?

Du spør ikke slik
spør bare – dere har det vel bra?
Snakker dere ut sammen, felles interesser?

slik spør man … men jeg

jeg lukker øynene
og tenker på de knull
jeg ikke for noe ville unnvært
der hun kom som en slagbølge
og de nettene vi lå inni hverandre
til lyse morgen

til lyse morgen …

Alt dette som ikke sies
knapt nok tør jeg skrive det ned
Men herregud, skapelsens lyst er lagt i oss

så la det leve, la det sies
Men herregud, skapelsens lyst er lagt i oss

så la det leve, la det sies.

Maleriene gir fri assosiasjon til temaet: forhold. Kan jeg komme med en interessant mening om Edvard Munch. Det fokuseres mye på hans indre komplekser med relasjon til kvinner og andre, nevrotikeren, og at han bare gulpet ut sitt eget indre på lerretet. Men årets biografi hevder at Munch var mye mer rasjonell. Han var opptatt av å framstille på sin firkant de politiske og sosiale tanker i tiden: universet, ensomhet, opprør, bohemen, individualisme, sykdomsforståelse. Han var samfunnsbevisst, ikke bare innadvendt. Det høyner Munch.