Lasses julekalender – luke 13
I dag er tema: År 4084 – vår tid sett fra framtiden
Denne luken er litt spesiell. Ikke på grunn av Lusia.
Jeg hare skrevet et romanutkast som er et markert innlegg i debatten om vår tid: overvåking, kjønnskamp, helse, livssyn og miljøbalanse. Men det sees fra framtidens perspektiv år 4084. Da har verden blitt akkurat motsatt av alle dystre dystopiske spådommer – et humanistisk ideelt storsamfunn, med optimal livskvalitet: Humania. Men gir det en skyfri himmel?
Før var den høyeste hensikt å tjene Gud; nå er den å tjene mennesket. Gud har trukket seg tilbake til naturlovene. Mennesket vet at mestrer vi naturlovene så mestrer vi Gud.
Vår tids store stridsspørsmål som klima og miljøproblem, diskriminering og kvinnekamp, fattigdom og ulikhet, arbeidsløshet … de er alle, om enn ikke løst, så i stor grad håndtert på en god måte i år 4084.
Altså, 2000 nye år fram, har verdenssamfunnet oppnådd det vi i dag strever med. Slik sett er dette et optimistisk syn på utviklingen. Men samtidig – har det blitt et lykkeligere samfunn? For, hvis ikke, da uttrykker romanen i stedet en uutgrunnelig pessimisme.
Og – er den utviklingen jeg beskriver sannsynlig? Dialektisk tenkt drives politisk og sosial utvikling av den teknologiske utviklingen, ikke omvendt. Bil, mobil, båt, fly, internett gjør verden mindre. Det krever stadig mer samarbeide og til slutt «en verden». Dessuten, darwinistisk tenkt vil det som er overflødig til slutt forsvinne. Kjønnsdrift er i dag, og ennå mer i framtiden, overflødig for å få barn, dessuten diskriminerende. Derfor «hen» og aksept av alle slags retning på kjønnsdrift. Til slutt forsvinner kjønnene.
Medisinsk teknologi er bare ved starten. Den vil mer og mer styre vår kropp og helse, «til det gode». Teknologi vil også stadig mer overvåke oss «for det gode». Ikke minst hendelser som «Coronakrisen» stimulerer all slags «positiv» overvåking. Det vil komme fler og mer.
Ønsker vi en slik utvikling – et framtidssamfunn å sovne søtt i? Kanskje.
Dikt som kommenterer dette:
Da mennesket reiste seg på to
holdt kloden pusten …
og ryggen grep etter nye fester
men hjernens kommando kunne ingen kue
Da mennesket reiste seg på to
hjertets puls, fingrenes fine følelse
fant framtiden
Befridd løp vi stadig mer oppreist,
tok til slutt begjærlig det hele
Kroppens landskap lar meg aldri hvile
Vil du vandre med meg?
Løpe, klatre, sitte i solen,
søke ly for regnet …
De fjerne tordenskrall, mørket
skrider mot vinden, mot oss,
stadig nærmere
Jeg skriver dette på huden din,
på din kropps landskap
men jeg vil lenger
nå til deg, helt inn
ta begjærlig det hele
ta begjærlig det hele
*
Alle ser
vi går i digitale skjul
Snart er et håndtrykk uhygienisk
Snart er kjøtt og blod bare i supermarkedet
Din kroppsvarme blir kontaktskam
I våre kalde digitale spor
skjuler det seg datavirus og tallstøv
en vansiret virtuell virkelighet
Alle ser
vi går i digitale skjul
klare til å slette vår livsevne
være aldri mer nakne for naturen
Maleriene som jeg har plukket ut forsøker å gi innhold til drøm og framtid og nåtid sett fra framtiden.
Maleriene henspiller på fortid og nåtid. Nederst Nordlands sjekte/ Hamarøy/ Hamsun
Sover litt roligere i natt når jeg leser at verden vil bestå om 2000 år:) Men ikke sikker på om jeg liker tanken på at kjønn og kjønnsdrift vil forsvinne – men tja- det vi ikke trenger for menneskeslektens fortsettelse vil vel etter hvert bli borte..