Lasses julekalender – luke 12
I dag er tema: gerilja – compa Manuel
Dette er selvopplevd fra den gang jeg var geriljalege i borgerkrigens El Salvador 1987-88. Jeg ble godt kjent med geriljasoldat Manuel (de kalles compa). Han hadde sin kjæreste med seg i krigen, også hun compa. De hadde to små barn som bodde i en frigjort landsby i nærheten. En dag fikk jeg kort beskjed: Manuel var drept om natten i et bakholdsangrep, sammen med tre andre. Hun satt i skyggen med sitt maskingevær og så hardt ned. Diktet under handler om Manuel.
Slike hendelser utspiller seg til stadighet i konflikter og kriger også i dag. Tenk på Midtøsten, Syria eller urolige deler av Afrika. Dette er derfor dessverre såre aktuelt.
Regnskogen og du, compa Manuel
stolte linjer trukket innover og oppover
stadig høyere, dypere og lengre
som ditt liv.
Regntid.
Mektige Saiba, Amate, mango
palmer, sitron og sakate
Jakaranda med blå blomster
mandeltre med hvitrøde
og et teppe under av gule blomster
Som løvetenner lukker de seg
om dine mange skarpe blikk
Det er en avmålte tid i alt
også i deg, compa Manuel,
det har blitt tørketid.
Ja, tørketid
Vinden stryker stadig sterkere
gjennom visnende gress og sakate
gjennom det viltre håret ditt
og demper de hardeste ordene
Dine furer mykner flyktig til et smil
mens gresset gulner og blir stivere.
Insekter, fugler, vind, vann
et hav av lyd og liv
med himmelen over
støttet til helvete under
Elementene
Du lot alltid lufta gå fritt
i begge ender
spyttet, snakket ut, lo høyt
Edderkopper, flaggermus, gribb, maur
Mikroskopiske milliarder fortærer
det som ikke forsvarer seg
et lik blir aldri liggende lenge her
Sa du
Du hadde et hat og en kjærlighet
så grenseløs
Det fylte deg helt, mante til kamp
Om natten toner skogen som et sort orkester
og månen viser din geriljasti, compa
De drepte dine, tok ditt
Nå er det deres tur, sa du
Natten er sort og stille
de siste timene før lys
Jeg fikk beskjed
Embuskado – bakholdsangrep
den knitrende lyden av maskingevær
et hvitt sekund.
Det er dugg på marken
våte blader, manna
blomster med lukkete kronblad
og du Manuel, ligger der
så stille
Dine kamerater sier: slik er krigen
Ved neste måltid er du på et vis glemt
men noen savner deg sårt
og i triumfens time
blir alle kollektivt husket
sier de.
Fugler skremmes opp fra trekronene
og fra det brunsvidde sakategresset
av nye skudd.
De flyr høyt
som du, compa Manuel
stolte linjer trukket innover og oppover
stadig høyere, dypere og lengre
som ditt liv.
Maleriene under illustrerer krigen. Jeg tar også med et foto av Manuel og kjæresten, tatt en ukes tid før han døde. Se også min bok «De siste timene før lys» som kan lastes ned gratis fra www.efskind.com
Fotoet over er Manuel og kjæresten
under maleri av død compa, nederst symbolikk at månen holder sitt lys rundt mennesket
Tusen takk Lasse!🐻🎻