Innledning Lasses julekalender 2022
Kjære gamle og nye julekalender følgere …
Denne gang er rammen en «elefant» + et dikt + et maleri hver gang, fra 1. til 24.12. Omtrent da. Noen steder har jeg med lydspor dikt + musikk (musikk og studio er ved Dag Stiberg).
De fleste kjenner uttrykket «elefant i en glassbutikk». Her utvider jeg det til at elefanten kan knuse følelser, argumenter og gamle forestillinger. For eksempel: vi lever ikke i en krisetid. Derfor må vi framheve de eksistensielle spørsmål.
Hva vil jeg med kalenderen? Kanskje gi ettertanke om din og min tid i universet. Vår evne til teknologi og vår krigsnatur tørner sammen. Slik sett er denne kalenderen en forlengelse av «Kunst i motstrøm». Så spørs det om mine elefanter slår til og knuser! De gir i alle fall lyd og bevegelse.
Og vær ikke taus du heller. Ingen er lykkeligere enn jeg for kommentarer og meninger tilbake – da via min web www.efskind.com eller mail lasseefskind@icloud.com Dere kan også se kalenderen ved å gå direkte til min web hver dag.
Lasse desember 2022
Her kommer 1.12.22:
1 Elefant: tiden og alderens nemesis
Barn på døra i halloween ropte da jeg åpnet «her er en gammel mann som deler ut godt». Det kan være skjellsettende å se seg selv i barns speil. Likevel, for oss i modne år, om vi speiler oss i barns eller i fysiske speil, la det ikke trollbinde. Sinnet har magiske krefter, som baron von Münchhausen, han som løftet seg selv og sin hest etter håret.
Hva med tidens speil?
Vi vet, det ligger i tanken om velferdsstaten: Vi vil leve lenge. Levealder går opp, helsetjenester går opp, ressursbruk går opp. Men går det opp i et best mulig liv? Den for lengst døde sosialmedisiner Petter F. Hjort hevdet at livets mål var harmoni, ikke å leve lenge. Men vi krever begge deler. Livskvalitet og alder blir da en nemesis. Vi strekker og strekker i tiden, til den ryker.
Dessuten, helseøkonomi: hva lønner seg med et langt liv, og for hvem? Pensjonister og uføre lønner seg ikke for samfunnet. Det mest effektive er å dø straks en går av med pensjon. Hvorfor bruker samfunnet da 70% av sin helsetjeneste på eldre og de som ikke er i arbeide? Humanisme.
Også jeg vil leve lengst mulig, men med verdighet. Det er så mye jeg ikke har lest, sett, opplevet, følt, funnet, mistet. Jeg trenger et evig liv, stay on. Eller skal vi slå oss til ro med virkeligheten, spesielt så lenge tiden gir mer enn den tar.
Til slutt, husk … tiden tar alt – tempus edax rerum.
dagens dikt:
Terningkastene
på livets spillebrett
er det alt du har å by?
Tilfeldighet, det er for lett
so, I don’t take it any more
Forelskelsen
den glade dans og lede
var det de unges lek?
Mitt sinn har brynjens klede
yes, I don’t take it any more
Ambisjonene
de store mål og vyer
har det blitt drømmeslott?
I horisonten mørke skyer
no, I don’t take it any more
Tidsmaskinen
samlet, sådde ut sekunder
slik bare liv til liv kan skape
Den er nå taus, i plunder
but I don’t take it any more
en engelsk litt språk-amatør variant av samme:
The dyes
spread on the gambling board
is that all you offer?
Coincidence, an evil lord
so, I don’t take it any more
To fall in love
a privileged game of youth
or the happy dance of all hearts?
My skin’s like the sole in a boot
yes, I don’t take it any more
Ambitions
has all turned to plunder
goodbye aims and plans
the sky turns dark with thunder
but I don’t take it any more
The time-machine
seconds as seeds and grain
is halting, losing power
Is all in life in vain?
no, I don’t take it any more
Dagens maleri er to:
Her er det mye å glede seg over, visuelt og til ettertanke. Vi som lever i modne år som du kaller det, har masse å tilføre til de omkring oss. Det slo meg da jeg for litt siden var på et møte om krigen som pågår i Ukraina. Vi var ca hundre over 70 år sammen med en håndfull unge mennesker. Vi kunne dele av vår livserfaring, klokskap og ettertanke som de unge ikke er i nærheten av å ha etablert. Takk for dag 1av julekalender. Gleder meg til neste.