Lasses julekalender i år også!
Selv om vi er usikre på meningen med livet, er det desto viktigere å skape seg meninger i livet. Denne julekalenderen tar hver dag på få linjer opp et nytt tema som kan gi livsmening – så følg med.
Jeg legger med også et av mine malerier eller en tegning. Noen kalender-luker har link til diktopptak jazz og lyrikk sammen med musiker Dag Stiberg.
Kalenderen kan både hentes daglig direkte fra www.efskind.com eller via en mail med link som sendes ut i «MadMimi» til og med juleaften. Håper ingen synes dette er for påtrengende.
Lasse 1.12.23. lasseefskind@icloud.com
- Luke1: HoloGaza
Jeg har jobbet som lege for PLO i Libanon to ganger, hilst på Yasir Arafat. Hans håp lå i «Oslo-prosessen». Krigen i Gaza og på Vestbredden viser at rasisme og nasjonalisme er en dødelig blanding. Utryddelse igjen som metode? Hitlers løsning var en like brutal umulighet som Israels og Hamas sine løsninger i dag.
To-stats løsning? Nei, umulig. Settlere har okkupert med Gud og USA på sin side. Et spesielt team. Israel vil aldri gi fra seg noe de alt har tatt.
En-stats løsning? Nei, umulig. Jøder vil aldri finne seg i at arabere får like rettigheter i «deres land». Men teppebombing legger aldri et varig teppe over konflikt. En-stats løsning gikk i Sør-Afrika. Det må gå i Midtøsten, til slutt. Israel har tross alt en fargerik befolkning og et skjelett som kan bli demokrati. Noen arabere er alt israelske statsborgere.
Leve et egalitært IsraPal !
En palestiner i Gaza skrev navnet sitt i hånden så de skulle kunne identifisere og varsle familien om han ble drept – et lite vers om det:
Jeg skriver mitt navn i hånden
så de vet hvem jeg er når jeg dør
men du kan ikke drepe ånden
og mitt liv blir din tunge bør
Mine 3 illustrasjoner:
Godt sagt, Lasse! Din analyse er riktig og ditt ditt favner årsaka. Jeg er ikke venn av Israel; sioniststaten, men jeg har mange jødiske venner.
Hei Lasse,
et respektabelt, troverdig empatisk og medmenneskelig engasjement, som kreativt gjenspeiler og reflekterer hvordan den “krigerske maskulinitet” dessverre stadig er premissleverandør og referanserammebetingelse for “krigens folkerett”, tidløst kontinuerlig, vedvarende, fragmentarisk og kondisjonert presentert som dimensjon og perspektiv, men hvor konsekvensanalysen alltid blir dilemma og paradoks.
Men alltid litt juling før jul.
(Rettelse: Mitt efternavn er Askø, og ikke Askøy).
Per