Lasses julekalender – luke 1 – Da himmelen falt ned …
for å si det med Preuss. Det handler om livskriser, de indre og de ytre. Som sosiale vesener er vi dømt til å definere oss i relasjon til andre og til naturen. Dette er jo livet som alle møter med utfordringer, seier og tap. Ofte har flere negative hendelser lett for å komme samtidig, eller det er motsatt. Overdose begge veier. Det kan også gjelde verdenssituasjonen, for å si det allment.
Når går det «over the edge»?
I Norge er det omtrent to selvmord i døgnet, mange fler tapte liv enn i trafikken. Det er virkelig til ettertanke. Før var det omvendt.
Hvordan man takler en livskrise avhenger både av genetisk og opplevd ballast, og avhengig av livsfase og hormoner. Det er naturlig å framheve det opplevde da det er lite å gjøre med genene. Men det er til ettertanke. Det som ikke knekker kan gjøre deg sterkere. Og sorg kan som kontrast gjøre gleden dypere.
Maleriet over et en digital tegning på et høstblad motiv – der himmelen snart vi falle ned over …
denne gangen er det ikke link til dikt + jazz – kommer senere – gled dere!
La meg supplere også med et dikt:
Jo nærmere vi bor
jo lengre er vi fra hverandre
På bøgda kjente alle alle
I blokka sitter vi i siloer
søker til mobilens favn
Fra ensomhet til tosomhet
til tusen digitale venner
Men det gode felleskap, flokken
kan ennå skje, kan hende
Se deg selv så ser du andre
Under min illustrasjon på …. ja det som er tatt opp i denne luken … se selv og tolk:
