Lasses julekalender 22 – luke og elefant 9: Fotball kapitalismen

Lasses julekalender 22 – luke og elefant 9: Fotball kapitalismen

Vi hamrer løs på Qatar og fotball VM og menneskeretter. Greit det – slavekontrakter, luselønn og utbytting.  Samtidig en vulgær luksus for de privilegerte. På den annen side, våre egne ballstjerner: er det en menneskerett å tjene en million i uka? Nei. Og hva gjør dette med likeverd og menneskesyn? Profittmoralen skårer flere mål enn spillerne. Derfor, vår humanisme overfor Qatar arbeiderne står ikke til troende så lenge vi ikke klipper vingene på egne penge-sjeiker.

Jeg holder med bloggeren «Rama» som spør hvorfor vi ikke reagerte sterkere med idrettsboikott grunnet USAs invasjon i Irak eller Israels annektering av Palestina. Likevel, det må ikke bli en unnskyldning for å akseptere urett i Qatar.

«Sportsvasking» er et fenomen som alle nasjoner bedriver. Norge tror vi er i overkant rene, men må ikke føle oss for opphevete til å delta på verdens store scener. Hva med gjennom idrett å få innblikk i andres kultur? Dette har minst to sider.

Vi må, som LO hever, spørre oss hvilke tilbud arbeids-slavene i Qatar ellers ville ha fått. Neppe noe bedre. Derfor er den riktige vei å aksjonere for bedre arbeidsforhold og betingelser, ikke være nikkersradikal med boikott. Det første man bør ta tak i er vulgærkapitalismen i den profesjonelle idretten. Det gjelder flere idretter enn fotball. Konklusjonen er ubehagelig krystallklar: det trengs en skikkelig oppvask også andre steder enn på bakrommene i Qatar. Det har bitt skremmende verre enn da jeg skrev min kampbok «Trylleringen» mot proffidrett på 70-tallet. For meg har det alltid vært et paradoks at så mange godtar at noen hover inn urimelig rikdom.

God kamp, ballen er fremdeles rund og hard!

Spør meg om jeg ser/så på VM kampene? Det er ikke noe problem, for jeg ser nesten aldri på fotball. Jeg var proff skøyteløper og sjalu på den fordømte ballen.

 

Diktet:

Vampyr

Jeg biter deg i nakken, er vampyr.

Kjenn pusten min av råttent kjøtt.

Se oss i speilportrett,

vi rir livets eldste ritt.

Et vakkert syn? Et syn!

 

Etterpå lukter det emment

og tankene slikker

kroppene våre,

som katten slikker sine unger

som vi slikker en syk verden,

en syk tid i et sykt land,

i et sykt miljø i en kald klodekropp.

Jeg pusser tennene etterpå.

Bruk fluor!

 

Men tidshjulene settes i bevegelse,

sakte endres alt,

det ruller raskere, raskere, raskere.

Det springer fram en fin rødme

i kinnene dine, i tankene våre.

Du innser: fordi alt er likegyldig,

er alt gyldig.

Det er skjulte kamera i alle ting.

Kyss meg, smil og ta det sporty!

Det er skjulte kamera i alle ting.

Maleri/tegning: over den gutten som ikke blir valgt først på laget til gutta – kontrast til Qatar. Under min tolkning av kjent Picasso fabel.