Lasses julekalender 22 – luke og elefant 23: militærbudsjettet
Jeg er ikke pasifist, men makt-realist. Er man liten bør man være smart mer enn sterk. Derfor, Norges forsvar bør ikke være våpen, men økt og riktig u-hjelp og strategiske handelsforbindelser, en nøytralitetspolitikk. Med NATO har vi en sikker billett til nye verdenskonflikter. For et lite land er u-hjelp mer fredsskapende enn våpenhjelp. Dessuten gir det større sikkerhet. Og hvem er Norges gode allierte om to år når en republikaner ala Trump blir amerikansk president? De har alt overtaket i Senatet. Bordet fanger.
Noen argumenterer med 2.verdenskrig og at alliansefrihet og nedrustning da slo feil. Tja. Det minner meg om en litt absurd vitsetegning fra Farmand for lenge siden. To soldater sto vakt ved antikke Trojas port og så at en stor hul tre-elefant ble trillet inn. «Ingen fare» sa den ene soldaten til den andre, «det skulle være en hest». Poenget er at historien gjentar seg bare delvis, og alltid i ny drakt. Vi må derfor ikke være opphengt i en stormakts militærstrategi, bli små nikkedukker. Det militær-industrielle kompleks har vokst mer enn noe annet område de siste 15 år. Det er bare å Google for tall.
Og det er en monster-drapsmaskin, som den ildsprutende dragen i eventyrene. Det mest frustrerende er likevel den enorme pengebruken og ressursbruken til militære – i alle land. Klimabalanser og prioriteringer ser her ut til å være glemt. Gjør man folk redde nok blir de med på det meste. Vi demoniseres. Dette er demokratiets Akilleshæl.
Dessverre er krig sådd inn i menneskets natur. Bare les bakover i historien. Det nye i framtiden er at våpen blir stadig mer dødelige, og samfunnet mer sårbart. Samtidig kan begge (alle) kjønn krige like effektivt. Summert opp blir dødsmaskinene stadig mer destruerende, til slutt kan de snu seg mot oss selv som rase. Derfor har fred og toleranse aldri vært viktigere.
Et ønske om fred og kjærlighet passer på lille juleaften … men,
sunt in amore dolores
Født i krig, det er jeg (1944)
kanskje i forventning om fred
De første minnene er frykt
er smug og skygger
en for stille stillhet
men også trygg på mors rygg
Vi ville velferdsstaten
ville et godt liv
Våre såkorn er sådd
Gror det, og hva er grøden?
*
Mennesket blir primitivt i møtet med sine behov
Mennesket mister bakkekontakt
i møtet med jordas tyngde.
Vi blir onde i våre behov
og syke på sjelen av å se inn i
den store sammenheng.
Urskogene svaier ennå i våre gener.
Skal de krigerske stammer kalt mennesket
kunne møtes i en ny mening
diktert av utslettelsens ultimatum
eller skal de nedkjempe hverandre
i fysisk og metafysisk vanvidd
der gud har gravd seg inn
som en parasitt i hjernens hjerte.
I linken under avslutter jeg serien med lydfiler med jazz og dikt fra Dag Stiberg og meg. Her er en slags oppsummering … den passer på lille juleaften etter at alt praktisk er unnagjort. Sett deg da godt til rette, ta deg god tid og lytt til dette sammensatte lydsporet – og – leave your door open:
https://www.dropbox.com/s/k8000xso4053p1u/Alle%20tre%20dikt%20i%20Trilogi%20om%20krig.mp3?dl=0
Maleriene symboliserer på sine måter kamp og det militære, og tegning av en båtflyktning med sitt barn og solbriller …