Lasses julekalender 22 – luke og elefant 22: Sorgen ingen sender blomster til …
Paradoksalt søker vi ofte til andre med vår sorg. En treffende sangtekst er «… if you cry now it will just be ignored”. Vi vil fellesskap, også i sorg. Samtidig vil vi ha hvilestunder og sørgestunder alene. Det er parallelt til at vi i stressete situasjoner søker naturens ro, samtidig som vi må tilbake til fellesskapet, må unngå naturens ensomhet. Vi er et flokkdyr, det er vår styrke og skjebne.
Og det er viktig å legge sorg bak seg. Det svikter ikke den eller det du sørger over. Tvert om.
Er det på samme måte med glede? Ja. Det er sårende å bli oversett i glede, oppleve sviktende annerkjennelse. Igjen er vi fanget i våre sosiale relasjoner. Fallhøyden er stor. Og hva med konflikt og krangel? Det lønner seg å løfte seg ut av den, se det som et ønske om å komme nærmere hverandre til slutt, ikke motsatt.
Shakespeare oppsummerer det på sin måte: Life is a stage were each one plays his part ... dessuten, oversatt: ikke høyden, men avgrunnen skremmer … better to fall once than be ever falling …
Sorg og konflikt gir ofte en følelse av at livet ikke har mening. Rett nok. Men selv om livet er meningsløst kan vi finne mening i handlingene, i det daglige, i utfordringer. Eller sagt slik: Det er ikke mening med livet, men i livet.
Våre kulturkjendiser Hylland Eriksen og Dag Hessen snur på denne måten tilværelsens meningsløshet til livs optimisme. Jeg heier med. Og for meg er det en forlengelse av samme tankegang å se motgang, nederlag og tap som læringskurver. Gjennom kontrasten oppleves medgang sterkere. På samme måte i idrett med tap og vinning, og samme i kunst. Men ingenting vokser inn i himmelen, annet enn tankene og fantasien.
Filosof og livs-pessimist Peter W. Zapffe mente derimot at av hensyn til oss selv burde mennesket dø ut. Vi har negativ verdi. Dødsbevissthet var for han som en vedvarende fossedur. Han var også mot Turistforeningen – fordi naturen skulle være helt urørt. Men han elsket å klatre, og sa sarkastisk: klatring forholder seg til annen idrett som sjampagne til bokkøl.
Så forskjellig kan vi altså se på sorg og glede og mening i livet.
Bukk derfor ærbødig …. og spill med i glede og sorg på livets teater!
Diktet:
Stillhet er også musikk
Mørke er også lys
Glede har glans av sorg
I søvnen er sjelen våken
Slik stiller jeg meg ved stupet
og løfter blikket
mot det som skal bli
*
Jeg er glad i meg selv
og i familien, i flokken min
Jeg er glad i lokalmiljøet
og i byen min, i landet mitt
Jeg setter pris på Europa
på Afrika, Asia, selv Amerika
Jeg er svært glad for kloden, vår Gaia
Jeg respekterer verdensrommet
for dets nærhet og uendelighet
Men
Jeg er redd for universets kulde
redd for Gaia, stakkars klode
Jeg frykter Europa, Afrika, Asia
Amerika får seile sin egen sjø
Jeg ser med bekymring på mitt land
på min by og mitt lokalmiljø
Jeg bekymrer meg for flokken og familien
og bevares, alle de mørke tanker om meg selv.
maleriene har alle med sorg og glede og livsinnhold å gjøre
