Jeg følger i luke 19 opp sjelen fra i går med demon – likevel noe helt annet
Lasses julekalender 22 – luke og elefant 19: Demonen i oss alle
Journalist Kristin Solberg beskriver krigens gru, selvopplevd. Vi har alle medfølelse, kunne ikke tenkt oss å myrde eller lemleste. Men som nasjon selger vi avanserte våpen og fyrer opp under krig. Argumentet er: «Vi begynte ikke», eller «de er angrepet og må forsvare seg». Jovisst. Men slik blir det også dobbeltmoral av. Virkeligheten skjuler seg i paradoksene, er en demon.
Apropos paradokser, en dyreverner anklaget meg: du spiser koteletter og støtter derved menneskets brutale slakt av dyr. Jeg svarer, det er ikke lett å vite alle sammenhenger, konsekvenser og paradokser. Mye er talemåter, noe er krigspropaganda. Vi kan fort havne i gale ytterligheter. Det er kort vei fra Capitol til den Tarpeiske klippe. (forsto du den?)
Jeg er også kriger. Jeg var i 1987/88 et år som geriljalege for FMLN i El Salvador. Det er mitt livs dristigste år, se boken «De siste timene før lys» (gratis nedlast fra bokdelen i www.efskind.com). Men hva skjedde med landet etter krigen? Hva skjer ofte etter «frigjøringskriger». Hvem vinner freden? Dessverre, ofte blir det ikke bedre, eller i beste fall bare starten på en lang prosess.
Hva er religionenes rolle i krig og opprør? All religion har et potensiale til å skape demoner. De sier Gud alene vet, og vi er hans stedfortredere. I sitt ytterste blir det Hellig krig. På den helt annen side har religion i seg et omsorgspotensial, vil ivareta og tilgi, vise kjærlighet. Hvilke av disse ytterpunktene dominerer? Det er også her kort vei fra Capitol til den Tarpeiske klippe, fra karitas til inkvisisjon.
Dessverre dominerer de dogmatiske ideologier i dag. Saudi Arabia og deres trosfrender står for den samme holdning som IS. På landsbygda i Pakistan steines såkalt kjettere offentlig. Kritikk blir blasfemi og fatma. Israel og Hamas står mot hverandre i hat. På den andre siden av kloden har de ultra-kristne sine Trump. Ekstremisme katalyseres av religionene. Krigsnasjoner har alltid «Gud på sin side». Og det er langt fra noen få ekstremister eller sekter som demoniserer eller kriger, det er religiøse stater med store ressurser.
Det trengs virkelig motkraft. Det er makt også i de knyttete hender.
Diktet i dag – jeg tar det på engelsk:
The only way is together
The only way is forward
The only way is love
Like it or not, but go together
Like it or not, go forward
Like it or not, make love
So, follow the lead together
Follow the lead forward
Follow the lead of love
We will wait for you
Maleriet over er fra min tid som geriljalege i El Salvador, under dødsdansere og muslimsk og kristen soldat i kontrast
