Lasses julekalender 22 – luke og elefant 18: døden og sjelen
Har du tenkt over at mor eller mater er fødsel og omsorg, mens mors eller morir betyr død. Den kjente regissør Ingmar Bergman ble rett før sin død, spurt om han trodde på noe etter døden. Han dro på det og svarte omtrent som så … man vet aldri, det skal bli interessant.
En spennende analogi er vitenskapens syn på verdensrommets Sorte hull. Der dør all materie. Den presses sammen slik at kjente fysiske lover ikke gjelder og ingenting unnslippe, kanskje. Kanskje tyngdebølger unnslipper. Det er som med døden: ingenting unnslipper, kanskje. Kanskje åndsbølger unnslipper.
Døden har inspirert mer enn kunst og vitenskap. Religioner og åndetro har konstruert alle varianter av evig liv, dødsriker og straff. Det er et variert himmel- og helvete med åndetro, et Dantes inferno, et Ragnarok, Nirvana, gjenfødelser og reinkarnasjoner i hopetall.
Alt dette, for å unnslippe å se seg selv i dødens trollspeil.
Begrepet ånd og sjel har fått mange tolkninger og variert innhold gjennom tidene. Det enkleste man tenker er: noe er åndfullt, eller man sier at huset har sjel. Eller vi er sjelesørgere. De gamle esoterikere som Rama, Hermes, Orfeus, Pythagoras og Platon, de beskrev ånd som noe mer enn legeme, hevet over liv og død. Dette var forløpere til guds-begrepet og tradisjonelle religioner. Moderne karismatikere og åndedyrkere har videreført den samme tankegangen. De bygget fasinerende ritual og tankeparnasser, for å forene seg med noe åndelig udødelig – og derved kontrollere det dødelige.
Jeg skulle ønske de alle kunne ha rett. Dessverre, det nærmeste vi kommer evig liv er nok gjennom våre gener i arv, slekt på slekters gang. Men bevissthet eller ånd følger ikke med. En annen form for forlenget liv etter døden er minnene vi har om personer og hendelser. Slik forstått lever ennå en del av Cæsars ånd. Og min mor lever litt i mitt minne.
Jeg har laget et dikt om min egen gjesteopptreden som død:
Som barn
fikk jeg eter narkose
skulle fjerne mandlene
måtte telle: en to tre fire …
Forvirret våknet jeg med det samme
våknet idet jeg sloknet
mindre enn et øyeblikk
men det hadde gått en time
og mandlene var vekk
Som voksen
har jeg tenkt at dette
var å hilse på døden
tidløst og tomt, dypere enn søvn
bare med den forskjell
å kunne lande til et langt liv
Avkledd tid er livet nakent
og udefinert
som null i nevner i en brøk
med et trylleslag uendelig
uforståelig uunngåelig
ett med evighet
*
Jeg er døden.
Mørket er i meg.
Derfor elsker jeg mine barn,
mine geners lys.
Jeg er døden,
en gambler som gang på gang
kaster den sorte terning,
en gjøkunge.
Fergemannen
reiser seg, sier, er du rede?
Ditt liv er på overtid
alle begre er tomme
dine lys er brent ned
så stig ombord, kom med
løsne fortøyningen du, og hiv
løsne fortøyningen du, og hiv!
Men blås i døden – det er livet vi skal leve og være glade i.
Spis vaniljeisen før den smelter …
Maleriene of tegning knytter seg også til død – direkte eller indirekte –
dere husker nok Charile Heb…