Lasses julekalender 22 – luke og elefant 12: selvmord
Fakta: mest menn begår selvmord, både som unge og gamle. For de under 70 år er det bare en av 20 forsøk som fører til død. Antakelig er det i stor grad rop om hjelp. De over 70 klarer å dø på hvert 4. forsøk. Menn er også mer effektive til å dø. Forståsegpåere sier at menn tror de er mer til belastning. De har et større funksjonstap, mindre nettverk og mer prestisje enn kvinner.
Det ligger i eksistensialismens filosofi at alle mennesker har en viss fri vilje og derfor et egenansvar for sine handlinger. Men det både begrenses og muliggjøres av mange forhold. Slik også med vår handlefrihet, den er alltid innen rammer. Det viktigste i livet må være å bruke ansvar og handlingsrom til å løfte eget og andres liv, ikke å ta liv, og slett ikke ta sitt eget liv.
Mange eldre føler at de lever på overtid, mister livskvalitet.
Sant nok, var samfunnet en kommersiell bedrift ville få over 70 være produktive. Men samfunnet bør være humanisme. Kulturen har likevel et ben i hver leir. Så lenge det er livskvalitet bør vi legge til rette for å leve. Det er noe helt annet enn produktivitet.
Hva med eutanasi – barmhjertighets drap? Jeg er sterkt imot. Det er ikke helsevesenets oppgave. Men passiv dødshjelp driver vi med hver dag, der det ikke lenger er verdighet igjen. For å si det med et bilde: vi løfter opp årene og lar båten gli stille inn i evigheten.
Diktet:
Når alt er prøvd
står jeg ved juvet
og føler likegyldighet,
kaster meg ut
tror jeg kan fly,
eller tror jeg vil knuses.
Knuses.
Det er en forlokkende mulighet
å gjøre slutt.
Alt skal likevel slutte
uten tyngde av varig verdi.
Høyt på nordhimmelen,
leker et flakkende blåhvit lys,
hvitøyet i livet, vinteralvene.
La meg en gang nå dit. Naken.
There is no ghost
in the machine of mine
When it stops, it’s all done
and that’s fine.
tegninger om maleri har alle med grensen til kaos og død å gjøre …
Hej Lasse,
Länge sedan vi sågs på Laerdal sjukehus. Slutade där för fyra år sedan för att kunna måla på heltid och det var dags att börja en ny fas i livet. Tack för din Julekalender och dina tankar och vad gäller liv och död kan jag bara instämma.
Jag har gjort flera målningar med döden som tema i en eller annan form. Dels när min son fick cancer, dels när jag reflekterat över min egen död. Till två skrev jag dikter
För every step I take, one less remains,
leaves already autumn red.
As water flows from the hills, until the ocean it fills.
My son has cancer, so what can I do, but to give him my hand.
I fill it with love and care, and the hope I have,
I share.
De finns på in hemsida. Eric Jung är mitt alias. Jag har främst varit verksam i Sydostasien, Chiang Mai, där jag också bor på halvtid.
Ha det bra!
Björn E.