Lasses julekalender 22 – luke og elefant 11: turismen
Turistnæringen har vokst seg til en global altomfattende pengemaskin. Den går ikke av veien for å blankpusse all kultur som kan selge. Slik sett var jeg imponert over at Iran holdt på sitt med hijab og lange skjørt til kvinnelige syklister. De var prinsippfaste kan man si, men med galt prinsipp.
Saken er, vi var en gruppe som i 2009 syklet «for cultural understanding» i Iran. Dette nå i perspektiv og kontrast til opprøret vi er vitne til i Iran. Turismen er som et trojansk hest inn i rigide kulturer. Det smitter inn krav om endring. En kultur som ikke vil forandre seg vil til slutt knekke, og turisme er en katalysator. Det samme kan man til en viss grad si om internasjonal idrett. Det er en av grunnene til at jeg ikke støtter boikott av Qatar VM.
Husk også på at milliarder bakterier, virus og plantesporer, enn si dyrearter følger turistene som ubudne gjester og spres effektivt rundt kloden. Det er på et vis effektivt biologisk mangfold, ønskelig eller ikke.
Turismen ble et kulturelt og biologisk korstog, så kom korona pandemien. Grensene ble sperret. Det skapte krise for turistnæringen. Folk og land merket hva turistindustri betydde, på godt og ondt. Men nå er vi i gang igjen, på samme sporet. Cruisebåtenes glir igjen inn vestlandsfjordene. Bare Kina holder igjen og Russland er ute av det gode selskap.
Det er tankevekkende å reflektere over at kultur globaliseres gjennom turisme. Kulturer kolliderer, og kommersialiseres. Cruisebåtene er symbol på den dekadente kulturopplevelse. Samtidig, turisme kan gi viktige folkelige opplevelser, åpne den brede offentlighet for kultur, natur og andre folkeslag.
Det er ikke lenger bare internett som binder oss sammen som et verdensfolk. Isolasjonenes strategi er for lengst dødfødt. Fortiden er dømt til å være på museum.
Diktet:
Selv en vakker blomst blir ugress
når den formerer seg vilt.
Vi har blitt for mange
på denne milde jord.
*
Jeg hater kantete nasjonalisme
jeg elsker kulturenes myke mangfold
manndom, feminisme, drama og komedie
det ekstreme og det alminnelige
framført i rennesteinen eller på parnasset
pudret for turistmobben
eller usminket for eliten
Livsbuen spiller på min kropps fiolin
lyse toner, dirrende strenger
åpner øyeblikk og evighet.
Vi bøyer til slutt hodene
og forventer applaus
før vi stiger ombord
og skipet sakte siger videre
Malerier og tegninger: de har alle med folk og turisme å gjøre – på sine måter
