Lasses julekalender 22 – like og elefant 24 – juleaften: Staten
Litt av et tema juleaften, men la gå!
Dessverre har jeg mange med meg i følelsen av stat og øvrighet som fiende og motpart. Faktisk, jeg kan ikke huske sist det offentlige hjalp meg med annet enn selvfølgeligheter. Byråkrati og regler sperrer i stedet veien for gode initiativ. «Men pengene mine skal dem ha» … for å vri litt på Ole Paus.
Men, du innvender, vår stat er demokratisk. Tja svarer jeg, hva er det?
Demokratiets kjerne er mindretallenes rett og respekt. Flertallet kjemper nesten alltid til seg sin rett, selv i diktaturer. Og en formynderstat kan være så demokratisk den vil, noe herk er det.
Selvsagt må vi ha lover og en øvrighet. Men det har blitt for tett og rigid. Husker noen Wesenlunds «byggeklosser»? Nå er det ti ganger verre. Kapitalismen må holdes i øra, ikke folk flest. Det er blitt omvendt. Og framtiden med lett teknologisk detaljovervåking lover ikke bra. Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. «1984» skrekkvisjon står for døra.
Selv i min jobb som offentlig ansatt lege var stat, kommune og paragrafer motspillere. Endeløse møter førte til lite.
Hvorfor er det slik? Stikkord er overdreven kontroll og fartsdump-tenkning. Samtidig skal markedet styre og profitten rå i næringsmessige sammenhenger. Sosialismen har også kjørt seg inn i et hjørne med stadig mer kontroll, overvåking og byråkrati. Jeg tenker helt alternativt og antiautoritært, blir en rød sosial-anarkist.
Løven i buret – er filosof Peter Wessel Zapffe sitt bilde på det innesperrete menneske. Bildet kan brukes for vår innestenging i et normsettende samfunn med repressiv toleranse. Et eksempel er Pryde. Ingen kan være imot, heter det. En skole nektet å henge opp et pryde-bilde de fikk «i gave». Og det ble stor mediesak. Altså, tendens til meningsdiktaturer, under regnbuen. Det må være lov å mene og handle annerledes enn mengden. Respekt begge veier – alt fra monogami til polygami, fra hetero til homo seksualitet, fra teist til ateist.
Det er juleaften – også for en ateist.
Det er de gode ønskenes tid, tid for å løsne litt på spenninger, både i muskler og i sinnet. Tid for å tenke etter at det ikke bare er mor godhjerta veldedighet vi skal møte ulikhet med.
Goblin Mode ble årets uttrykk i England. Det betyr noe slikt som å ta ting mer som de kommer, være avslappet, stresse ned, være litt rampete. Det er viktig i vår hektiske velordnete tid. Samtidig kan det gi mer energi til engasjement, å stå på, tenke klarere, prioritere bedre. Gjennom klare meninger kan du skimte bunnen selv på dypt vann.
Hylland Eriksen oppsummerer det slik: vår oppgave på jorden er ikke bare å spre våre gener men også våre «mener». Altså, vi må stå på for våre meninger, men ta med oss et Goblin Mode.
Riktig god jul og et meningsfylt nytt år 2023.
Takk for at du fulgte min julekalender 2022 …
… tar med et nyttårsønske. Som alt med vinger må det være høytflyvende: måtte verden snu seg i riktig retning igjen hva angår livsvilkår, økonomi og likeverd.
Alt har to sider
smil og gråt
hjerne og hjerte
Med vår frihet kom
det gode, det onde
Sort og hvitt
skjuler alle farger
Det digitale rom
i 0 og 1 er alt.
Sett spillet i gang
flytt den sorte
så den hvite brikke
Money talks
People talks
Gravity talks
Mer komplisert er det ikke
Fragmenter av nei (dikt fra 80-tallet)
Vi sier
en dag kommer rettferdighet til å skje fyldes.
Da kan vi se og løfte alle de navnløse som er
trengt sammen i trang urett eller lagt under torven.
Eller – nei. Urett gjentar seg,
gjenkjennes i stadig nye Janusansikter,
i kapitalisme dandert med demokrati.
Nei til hykleri.
Klær skaper folk, men maktas frosne fingre
er blåkalde uansett påkledning.
Kunne den bare hatt den anstendighet å bruke vanter.
Jappene jamrer seg over ikke å bli en Askeladd,
mens gjeldsofre og de arbeidsløse er statistikk.
Politikere skriver sine hieroglyfer over TV-skjermene.
Folk bøyer nakken under paragrafene.
Nei til formynderstaten.
Alle viktige media
spiller overvåkningens evangelium
i Brønnøysundregisterets navn,
der Orwells visjon er satt på pidestall
sammen med individets sang om den røde rubin.
Vi ser deg, pass deg.
Nei til overvåkningssamfunnet.
Var opprøret da forgjeves?
Vår tids sosialisme er ingen kollektiv grå masse
i asken fra Hitler og Stalins krematorier
Den er retten til å stå i full blomst,
men likevel være sammen, ha felles navn.
Det er så mange surmagete og brønnpissere
som vil kaste opp i fanget ditt.
Nei til alle brønnpissere.
Navnløse i alle land,
ta og kjenn på din nestes hånd.
Er den varm så hold den godt og lenge.
Da blir vi en lang lang lenke.
Det er ennå makt i de holdete hender
Ja til lenkegjengen.
Maleriene: Over er mine sosialanarkistiske ansiktsprofiler, under månelyset som kan gripe om oss, og nederst en naivistisk tegning av elefantene som er brukt som symboler i julekalenderen.
Godt skrevet God jul.
Jeg er enig i veldig mye av det du skriver på en julaften, om formynderstaten, om det sårbare og porselensaktige demokratiet, der byråkratene og politikerne på toppen forvalter oss, umyndiggjør oss og begrenser vår frihet og drømmer i et klinisk og utmattende språk om at vi må sette sikkerheten først, uansett, og “vi er alle i samme båt”, når det egentlig handler om at maktelite er maktelite uansett hvilke klær og fraser de svøper seg inn. En gang var jeg “hundegutt” (folk i vår generasjon vet hva det betyr), og du og jeg fant hverandre i et slags anti-autoritært opprør mot stupide disiplinregler i det militære. Jeg blir mer og mer rebell, en antiautoritær bråkebøtte som fnyser av alle gjerdene og stengslene rundt oss, som det ser ut som om dagens unge ganske lett aksepterer. Samtidig blir jeg mer og mer oppgitt over og provosert av kapitalismens vold og terror. Og stort bedre blir det vel ikke i 2023 heller. Irrasjonell frykt ser ut til å være det redskapet makteliten bruker for å holde folk under kontroll og få dem til å følge mange stupide regler. Vi så det under pandemien, da så mye av samfunnet ble stengt ned at vi først nå får forskningen som viser at det ble gjort mye og ganske unødvendig mye skade, særlig mot barn og ungdom. Hverken Erna, Bent eller Nakstad kan kalles helter, jeg vil heller kalle dem fryktskapere. Så! Det var dagens utblåsing før jeg joiner min kjære familie og velter meg i fet mat, øl og akevitt. Men, for all del, det er viktig å holde vekta og passe på helsa også! God jul til all som leser dette! (til deg, Lasse: Om du vil lese min roman “Rebell på frifot”, der du er inne i noe av teksten, så bare si fra).
Takk for en flott julekalender Lasse! Gjennom travle dager har jeg lest flere av kalenderlukene – og funnet at dine ord ofte bidrar til å oppsummere egne tanker. Ordene er viktige – bare de blir hørt. En pussighet med den norske stat i 2022 er at den subjektive opplevelsen av at det er enorme forskjeller på rik og fattig, verdige og uverdige er satt inn i det politiske spille på en måte som forsterker fokuset på en ensidig negativ måte. Aldri har staten bidratt til det mer enn nå. “Rik” er det nye skjellsordet, trengende er de verdige. Stigmatisering på gruppenivå har tatt av. Vi er ikke lenger på samme lag. Nyansene er borte, fargekartet svart-hvitt. Historiene om de rike som flytter til Sveits hauses opp med negative omtaler, mens ingen bryr seg om at 50 000 nordmenn med lavere inntekter og mindre skapertrang allerede har forstått at de sparer penger på å bo deler eller hele året i Spania. Stigmatisering og detaljstyring når nye høyder.
Jeg stryker et par sider med kommentarer, og ønsker i stedet alle – uansett syn på samfunnsutviklingen vår – God Jul og et Godt nytt når når det snart kommer! Og tusen takk for ord til ettertanke, Lasse!
PS. Til tross for lang tids taushet håper jeg det blir muligheter for nye sykkelturer.
Takk for en flott julekalender Lasse! Gjennom travle dager har jeg lest flere av kalenderlukene – og funnet at dine ord ofte bidrar til å oppsummere egne tanker. Ord er viktige – bare de blir hørt.
Jeg stryker et par sider med kommentarer, og ønsker i stedet alle – uansett syn på samfunnsutviklingen vår – en riktig God Jul og et Godt nytt når når det snart kommer! Og tusen takk for ord til ettertanke, Lasse!
PS. Til tross for lang tids taushet håper jeg det blir muligheter for nye sykkelturer.
Det gjorde godt å lese det du skrev om mangel på demokrati og oppgradering av byråkrati. Jeg har opplevde det omsatt i praksis flere ganger. Samtidig opplever jeg at mange unge mennesker i dag gir fullstendig blaffen og gjør som de blir fortalt. Det er dessverre ikke mye opprør mot annet enn strømpriser og dyrere matvarer. De høye strømprisene har sine røtter i kapitalismen som nå er i ferd med å fallere. Vi trenger et opprør mot det grådige markedet.