Lasses julekalender 2022 – luke og elefant 15: testosteron

Lasses julekalender 2022 – luke og elefant 15: testosteron

Det har slått meg hvor forskjellig jeg tenker og føler før og rett etter en utløsning. Hva med deg? Hormonene styrer mye av vår tenkning, ikke bare testosteron, eller mangel på testosteron, som hos kvinner og oss eldre. Kvinner fargelegger i tillegg sin adferd med østrogen, oksytocin og progesteron. Og vi flykter alle av og til inn i adrenalinets alveland.

Norge blir i stadig sterkere grad kvinne dominert, både i følelse, adferd, sosial makt og moraloppfatning. Testosteron adferd blir slått ned på. Den elefanten er ikke bare i glasshus, men i gapestokk.

 

Kjønnsbalansen i vårt norske samfunn har endret seg dramatisk de siste tretti år. Samtidig har kjønnsidentitet mangfoldiggjort seg, noe Pryde er et uttrykk for. Mye av dette har vært positivt. Samtidig skaper det konflikter.  Det virker som «den politiske sannhet» er låst fast. Sikkert nok står ikke den endelige sannhet skrevet verken i himmelen eller på jorden.

På det ene samfunnsfelt etter det andre er det nå kvinnelig dominans. Det gjelder innen helse, omsorg og skole. Snipp snapp, hvor ble det av mennene?

 

Dette kom ikke uventet. Og tallenes tale er klarsynt. Jeg er for likeverd og balanse, derfor er jeg bekymret. Samtidig, hvordan kan man forsvare mannsrollen uten å gå i en nostalgi felle?

 

En dypere innsikt krever etter min mening en darwinistisk tankegang. For lengst har mannen, enn si testosteronet, mistet sitt fortrinn annet enn i idrett og noen dataspill. Fysisk kraft og muskler gir ikke lenger makt. Som symbol: ridderen er satt på museum og begge kjønn fyrer like lett en pistol. Over tid overfører kulturen dette til de fleste yrker og samfunnsområder. I omsorgsyrkene og helse vil i tillegg «den feminine omsorgsfølelse» forsterke effekten.

Vi ser det også i skole og utdanning der gutta i stadig større grad blir tapere. Testosteronsk væremåter verdsettes slett ikke. Derved lager man problem og konflikt rundt frisk ungdom, gjør gutta til tapere. Satt på spissen: skolen tåler gråtende jenter, men ikke sinte gutter.

Kjønnsdiskriminering styrer også i barnefordelings saker. Barnevernet diskriminerer mannen/ faren. Mor er viktigst, og det er langt mellom de mannlige saksbehandlere. Samtidig gjør medisinsk teknologi det mulig og akseptert å få barn for likekjønnete forhold. Også her er det maskuline på retrett. Testosteron og samleie er ikke lenger nødvendig for å få barn. Mannen reduseres til en sædbank.

 

I perspektiv har mye av denne utviklingen vært sunn og humanistisk. Min advarsel er at pendelen svinger til motsatt ytterlighet. Jeg ønsker som sagt likeverd, at «alle skal med».

Hva kan vi gjøre? Menn må være like krevende for kvotering i utdanningen og ansettelser som kvinner har vært for sine felt. På hvilken måte? Det er en komplisert og krevende sak. Her er det min begrensete intensjon å sette til debatt holdningen om likeverd.

 

Diktet:

 

Alt vi ser, ikke ser

alt vi er, ikke er

alt vi tror, ikke tror

Slik er vi

strenger av eksistens

spent ut av tidens testosteron

Tro meg, det kribler av lyst

tro meg, det kribler av lyst

pass opp … #metoo #mentoo

*

(dikt fra min ungdom:)

Hun sier: jeg kan ikke ha to samtidig,

og det ville du ha merket.

Hva skal jeg si: at jeg ikke merker

hvor mange jeg selv har?

Jeg går sporløst på skaren av andres liv,

mot vinden i et øde landskap.

 

Alle de tre maleriene er hormonelle!

2 thoughts on “Lasses julekalender 2022 – luke og elefant 15: testosteron”

  1. Jeg tror ikke det er mulig å ha en debatt om likeverd mellom kjønnene i dagens norge, uten samtidig å ha en debatt om hvilke yrker som er viktige/verdifulle for samfunnsutviklingen – de aller fleste menn ønsker ikke kvotering inn i lavtlønnede tradisjonelle kvinneyrker….
    Og den denatten er definnitivt komplisert og krevende!

Leave a Reply to Katrine Kierulf Cancel Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Scroll to Top