Slaget

Novelle av Lasse Efskind 2002 – redigert 2008

Han går, sleper på det ene benet.
Etter noen steg blir han svært trett – alle kan se det, tenker han. Han må støtte seg til krykkene, kjemper, kommer seg videre på et vis.
Det er ikke så lett, sier han til en raskt forbipasserende i korridoren. Men hun forstår ikke, ordene hans er mest snøvel. De hørtes ikke som han tenkte dem. Han fornemmer en sursøt blandingen av flir og medfølelse.
Best å komme seg tilbake!
Les mer...
|

Bukkehodene

En skrekkvisjon om nasjonalisme på norsk – en folkefiende på samisk

Pokker ta deg Tove!
Konrad trakk etter været og måtte stanse midt oppå bybroa, Tromsøs stolthet.
Pokker – du startet hele greia!
I Konrads blikk forvandlet bro konstruksjonen seg til et uhyre, eller rettere til knoklene av et uhyre, et kjempefossil. Det vaklet. Vinden pep i broribbene.
Blikket hans fulgte lyden utover i mørket. Polarmørket. Som små blink kom lysene fra byen, fra mennesket.
Konrad hadde stanset på det høyeste punktet. Han fikk en følelse av hvor lett det var å fall – dypt. Som framgangsrik ung journalist hadde et fall vært utenkelig – helt til nå, helt til tvilen .. til Tove ... pokker ta!
Les mer...
|
Se eldre innlegg...